rudimentære organer

Rudimentære organer er organer som hos en art er så svakt utviklet eller forkrøplet at de har liten eller ingen funksjonell betydning for arten, mens de på artens foster- eller larvestadium eller hos nærstående arter kan være vel utviklet og funksjonsdyktige.

Noen eksempler er:

• hvalenes bekken, eventuelt med baklemmeknokler, som ligger innesluttet i kroppen
• reduserte øyne hos blant annet moldvarp, dyr som lever i konstant mørke i underjordiske sjøer (hulepadde) og snyltere i indre organer
• reduserte vinger hos strutsefugler

Forekomst av rudimentære organer har vært brukt som indisiebevis for utviklingslæren. Hvalenes bekken og baklemmerester må ha sin opprinnelse hos stamformer som har vært utstyrt med funksjonelle baklemmer. Utviklingen til spesialiserte vanndyr har medført reduksjon av baklemmer og bekken i samsvar med endret levevis, parallelt med at halepartiet har overtatt som bevegelsesorgan. Andre rudimentære organers eksistens må forklares på annen måte. Således kan det ene kjønn hos mange virveldyr ha rudimenter av forplantningsorganene til motsatt kjønn, dette beror på disse organers dobbelte anlegg i fosteret. Bare det ene settet kommer til full utvikling under styring av særlige kjønnshormoner, samtidig som det andre tilbakedannes. Dette behøver ikke å bety at virveldyrenes stamformer har vært hermafrodittiske.

Mange rudimentære organer og organdeler er kjent hos mennesket, for eksempel blindtarmsvedhenget (appendix) og blinkhinnerudimentet i indre øyekrok.