rubank

Rubank er en lang og tung høvel. Lengden på stokken gjør at den egner seg særlig til å høvle kanter på bord som skal limes sammen til større plater. Rubanken brukes også når når man vil fjerne ujevnheter på lange arbeidsstykker.

Faktaboks

uttale:

ru:´baŋk

etymologi:

fra nedertysk rubank, av ru 'ru' og bank 'benk'

også kjent som:

langhøvel og fugehøvel

Rubanken har et solid håndtak i bakkant. Den har ikke horn foran; man holder i selve stokken. Høveljernet med sponbryteren festes til stokken ved hjelp av en kile som drives mot kjakene i sponhuset. Foran sponhuset er det en plugg av tre, bein eller jern som man slår på når man ønsker å løsne jernet for justering eller sliping.

En spesiell type langhøvel ble brukt av bøkkerne. Disse høvlene ble festet med sålen opp. For å få fine, jevne kanter på tønnestavene, ble de «skutt» mot jernet på langhøvelen.

Historikk i Norge

De eldste daterte langhøvlene i Norge er fra 1600-tallet. Rubankene fra 1700-tallet har ofte et hjerteformet sponhus og utskjæringer til dekor. Håndtaket er gjerne en loddrett pinne. Mot slutten av 1700-tallet får så høvelen det mer effektive håndtaket som den har beholdt siden. Først på 1900-tallet kom det også langhøvler av jern i handelen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Gjerdi, Trond (1984). Snekker. Universitetsforlaget.
  • Norman, G.A. (1954). Høvelens historie. Lillehammer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg