Slekten Rattus i musefamilien. I Norge har vi to arter. De har spiss nese, utstående ører, nærmest hårløs hale og knudrete kinntenner. De er altetende, og meget fruktbare. Drektigheten varer 21 dager, og kullene kan bestå av opptil 14–15 unger.

Brunrotte (Rattus norvegicus) er gråbrun med lysere underside, opptil 29 cm lang kropp og 23 cm lang hale, vekt 140–500 g. Brunrotta stammer opprinnelig fra tempererte deler av Asia, men har spredt seg med menneskene og er i dag utbredt over hele Jorden. Den kom til Europa trolig allerede i middelalderen. Til Norge kom den omkring 1750, og forekommer nå over hele landet.

Navnet norvegicus har den angivelig fått fordi individet som ble brukt ved beskrivelsen av arten kom fra et norsk skip i London.

Svartrotte (Rattus rattus) har en opptil 23 cm lang kropp og 25 cm lang hale og en vekt på 135–250 g. Den er utbredt over nesten hele Jorden, men har gått tilbake flere steder, muligens som følge av konkurranse fra brunrotte. I Fennoskandia forekommer den nå bare tilfeldig. Den stammer opprinnelig fra Sørøst-Asia. Til Norge kom den kanskje på begynnelsen av 1200-tallet, kanskje enda tidligere. Den har et levevis omtrent som brunrotta, men er mer bundet til menneskenes boliger og har vanskeligere for å klare seg i det fri. Var meget alminnelig over hele Europa. Den har dukket opp av og til i norske havner, men forsvinner fort igjen.

Slekten Rattus omfatter om lag 50 arter over det meste av verden, men bare noen få av disse er av økonomisk eller helsemessig betydning for menneskene. Til gjengjeld er disse få artene, deriblant brunrotte og svartrotte, blant de verste skadedyrene for mennesker. De eter eller ødelegger matvarer, skader eller ødelegger hus, treverk, emballasje, og overfører til dels meget alvorlige sykdommer på mennesker og husdyr. Man regner med at disse rottene er med på å spre flere titalls sykdommer, bl.a. pest – svartedauden ble trolig spredt via svartrotta (se også rotteloppe). På flere øyer hvor de ikke tidligere har vært etablert, har både brunrotte og svartrotte hatt svært negativ innvirkning på opprinnelig vegetasjon og dyreliv.

En hvit fargevariant av brunrotta har som forskningsdyr innen medisinsk, farmasøytisk og biologisk forskning hatt en enorm, positiv betydning for menneskene.

Rotta symboliserer for svært mange folk ondskap, og settes i forbindelse med sykdom og forråtnelse. Hos kineserne er den det første av dyrene i de tolv jordiske grenene av Dyrekretsen. I hinduisk tradisjon symboliserer den først og fremst forsiktighet og fremsynthet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.