Rosh ha-shana, jødisk nyttår, begynner 1. tishrei (september–oktober) og varer i to dager, også i Israel. Dagen markerer begynnelsen på et nytt år i det jødiske kalenderåret, antall år siden skapelsen telles fra 1. tishrei, men begynnelsen på den syvende måneden i det jødiske religiøse kalenderåret, som begynner i måneden nisan. Rosh ha-shana skal minne om skapelsen, som i henhold til jødisk tradisjon fant sted på denne dagen. Festen innleder en ti dager lang botstid som ender med forsoningsdagenyom kippur

Å feire rosh ha-shana gjennom å avstå fra alt arbeid er påbudt i henhold til 3. Mosebok 23, 24–25, der dagen også knyttes til blåsing i bukkehornet, shofar. Det nåværende ritualet ble utformet i tidlig rabbinsk tid, men nye skikker er kommet til etter hvert. Blåsing i bukkehornet er fremdeles en viktig del av gudstjenestene i synagogen under nyttårsfeiringen. 

Rosh ha-shana feires av svært mange jøder, om enn på litt forskjellig måte, avhengig av hvilken retning innenfor dagens jødedom de tilhører. Noen overholder alle de tradisjonelle ritualene, andre holder kanskje bare et litt større familiemåltid i hjemmet.

I år 2017 begynner rosh ha-shana ved solnedgang den 20. september. I 2018 begynner rosh ha-shana den 9. september.

Ifølge rabbinsk tradisjon er rosh ha-shana også en "dommens dag" da alle mennesker står foran Gud og stilles til ansvar for sine handlinger. Det er også dagen da Gud bestemmer hvert enkelt menneskets skjebne i året som kommer. Den endelige dommen faller imidlertid først på forsoningsdagen. For å markere at dette er en alvorstung og fryktinngydende tid er det vanlig å hilse hverandre med ordene "god underskrift" i denne tiden.

Rabbinerne peker på at det å tenke gjennom sitt liv og sine handlinger krever tid. Denne prosessen skal derfor begynne allerede en måned tidligere, i måneden elul. Hele måneden elul er derfor en tid for bønn, ettertanke, refleksjon, selvransakelse og barmhjertighet. Spesielle bønner, selihot, resiteres i denne perioden.

Dagen før rosh ha-shana utfører mange ortodokse jøder spesielle renselsesritualer for å bli løst fra løfter gitt til Gud, men som man ikke klarte å oppfylle. En slik seremoni kan finne sted foran tre voksne menn. Rabbinerne forklarer at urett man har begått mot sine medmennesker, må man først gjøre opp med disse før man kan søke tilgivelse hos Gud. Man kan heller ikke med vilje handle urett i løpet av året for så å få tilgivelse på neste rosh ha-shana eller forsoningsdag.

Blant mange ortodokse askenasiske jøder er det tradisjon å oppsøke en strand, elv eller innsjø på den første dagen av rosh ha-shana (på den andre hvis den første dagen faller på en sabbat) med den hensikt å symbolsk kaste sine synder ut i vannet. Skikken oppsto i middelalderen og kalles tashlich. 

Det holdes flere store gudstjenester i synagogen de to dagene rosh ha-shana varer. For å markere at dette er festdager, bruker både kantoren og rabbineren seremonielle hvite kapper, og mange av menighetens medlemmer gjør det samme. Blåsingen i bukkehornet skal både ære Gud og minne om ofringen av Isak (aqeda) og om lovgivningen på Sinai.

Rosh ha-shana er en alvorlig dag, men også en gledens dag og tiden for fornyelse og ønske om et godt nytt år. Dette symboliseres gjennom å innta søte matvarer som frukt og honning. Det er vanlig å holdes store rituelle familiemåltider i hjemmet. Den andre dagen er det vanlig å for første gang spise av årets nye frukter. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.