rokanonbåt

Kanonjolla Øster Riisøer 3, som er en replika av kanonjoller som ble brukt under Napoleonskrigene, fotografert i Arendal i 2005. Denne kanonjolla er ikke fullt bemannet.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Artikkelstart

Rokanonbåt er en fellesbetegnelse for kanonbåter med årer som hovedframkomstmiddel, men som også kunne benytte seil under forflytning fra ett område til et annet. Rokanonbåter var i tjeneste i den svenske marinen og i den dansk-norske fellesflåten fra slutten av 1700-tallet, og i den norske marinen fra 1814 og fram til ut på 1860-tallet.

Typer

Det fantes tre typer rokanonbåter: den rundt tjue meter lange kanonsjaluppen, den noe mindre rundt femten meter lange kanonjollen, og skjærbåten.

Kanonsjalupp

Kanonsjaluppen var bestykket med en kraftig kanon forut og en akterut, og i tillegg fire svingbare haubitser på rekken. Den ble drevet fram av mellom 30 og 34 årer, hver åre bemannet av to roere. Roerne satt fire og fire på 15 eller 17 tofter. Under skyting ble noen av toftene fjernet, og de frigjorte roerne brukt til kanonbesetning. Besetningens størrelse var på rundt 70 mann.

Kanonjolle

Kanonjollen var bestykket med en 24 punds kanon akterut. Den ble drevet fram av fjorten årer, med én mann på hver åre. Besetningens størrelse var på rundt 20 mann.

Skjærbåt

Skjærbåten var bestykket med to 2 punds og seks ½ punds falkonetter. Den ble drevet fram av 20 årer, med en mann på hver åre, og hadde 27 manns besetning.

Historisk bakgrunn

Under krigen mellom Sverige og Russland 1788 til 1790 hadde svenskene gode erfaringer med rokanonbåter konstruert av Fredrik Henrik av Chapman i 1772. Kanonbåtene hadde ikke dekk, ettersom de da var lettere å ro. Båtene ble derfor relativt lette og hadde god manøvreringsevne og hurtighet.

Etter den kortvarige Tyttebærkrigen mellom Sverige og Norge i 1788, konkluderte den dansk-norske marineledelsen med at de svenske rokanonbåtene var overlegne i forhold til galeier og skjærbåter. Den dansk-norske fellesflåten gikk derfor inn for å kopiere de åpne svenske kanonsjaluppene og kanonjollene som var utviklet av Chapman. Mellom 1804 og 1805 ble det bygget en serie med kanonsjalupper og en kanonjolle i København, og fra 1807 ble de satt i serieproduksjon også i Norge, ved orlogsstasjonen i Fredriksvern og i Marvika ved Kristiansand, samt ved en rekke private skipsverft. Byggingen ble i stor grad finansiert ved hjelp av pengeinnsamling.

De første norskbygde kanonjollene løp av stabelen i november 1807 i Kristiansand, hvor det vinteren 1807 til 1808 ble bygget tolv joller, i tillegg til elleve sjalupper. I 1809 var det i Norge bygget nærmere 100 joller og sjalupper. Kanonene ble produsert ved jernverkene i Moss, Fritzøe og Froland. I løpet av perioden 1807 til 1814 ble det til det norske sjøforsvaret bygget 57 kanonjoller og 53 kanonjoller.

Rokanonbåter ble siste gang utrustet i 1855 under Krimkrigen – det var kanonsjalupper, ikke kanonjoller.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg