risikoerkjennelse

Risikoerkjennelse handler om å virkelig ta en risiko til seg og dra de nødvendige konklusjoner. Kjenner du for eksempel at det er noe feil med bremsene på bilen din, forstår du at dette innebærer risiko og at dette må fikses raskt – dette er risikoerkjennelse. Begrepet ligger altså mellom risikoforståelse og påfølgende handlinger (beslutninger).

Begrepet ble viet betydelig oppmerksomhet i forbindelse med 22. juli-kommisjonens rapport i kjølvannet av terrorangrepene i 2011. Rapporten påpekte en rekke forhold der risikoerkjennelsen ikke var tilstrekkelig, blant annet: Undervurdering av at soloterrorisme – der en person opererer alene – kunne forvolde så mye skade.

Begrepet brukes ofte i sammenheng med risikoforståelse, og i risiko- og sårbarhetsanalyser. Risikoerkjennelse i en kommune kan bety for eksempel at ledelsen tar innover seg de funn som er avdekket i risiko- og sårbarhetsanalysene, og sørger for at det blir utarbeidet handlingsplaner, gjort vedtak og iverksatt tiltak for å redusere risikoene.

I mange tilfeller er det uenighet hva som er den beste strategien for å møte en risiko. Det kan skyldes at det er stor usikkerhet om hva som vil skje, og/eller at vi har ulike verdier og prioriteringer. Det er stor grad av enighet om risikoen knyttet til kjernekraftverk, men ulike land trekker ikke de samme slutningene når det gjelder bruken av slike kraftverk. Risikoen ved kjernekraftverk erkjennes av alle, men konklusjonene er forskjellige. Selve risikohåndteringen – beslutningene – ligger utenfor begrepet risikoerkjennelse. Viktigheten av begrepet risikoerkjennelse ligger i dette å faktisk ta risikoene på alvor – her både ulykker og avfallsproblematikken – slik at man faktisk gjør noe for å redusere risikoene.