Ringorm, trichofyti, hudlidelse fremkalt av en gruppe sopp som kalles dermatofytter, og som kan opptre både hos dyr og mennesker.

De viktigste artene som kan fremkalle ringorm hos dyr tilhører slektene Trichophyton og Microsporum. Formeringen foregår bare i det døde keratinlaget på hudoverflaten og i hårenes rotskjede. Når soppen formerer seg, oppstår det en lokal betennelse i huden som ofte medfører at soppen her blir bekjempet, men da brer den seg radiært utover fra infeksjonsstedet, mens sentrum avheles; derav navnet ringorm. Hos storfe er inkubasjonstiden to til seks uker, hos hest sju til fjorten dager, hos hund og katt fra en til seks uker.

Sykdommen overføres ved direkte berøring, eller indirekte, f.eks. ved bruk av strigleredskaper og hos hest også via seletøy. Oppstalling i varme, fuktige rom disponerer for sykdommen. Behandling kan anvendes på angrepne dyr enten ved oral tilførsel av griseofulvin eller ved lokal behandling med ulike preparater. Effektive vaksiner benyttes nå i forebyggende hensikt der det er risiko for smitte. Frem til 1980 var antall nysmittede storfebesetninger i Norge ca. 1000 hvert år. Etter at vaksine ble tatt i bruk sank antall nysmittede besetninger kraftig, og det har de senere år blitt innrapportert 20–30 i året (per 2005).

Ringorm hos menneske kan skyldes smitte av sopp fra husdyr og kan da ytre seg som typiske ringformige flekker på huden, som skjeggsopp hos menn og ved dype betennelser i hårbunnen hos barn. Den kan også skyldes sopparter som bare forekommer hos mennesker, f.eks. Trichophyton rubrum, den vanligste årsak til ringorm på føttene (fotsopp).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.