Riksprelater var en betegnelse som fra senmiddelalderen til 1806 ble brukt i det tysk-romerske riket på en gruppe katolske geistlige (abbeder og kapittelproster) som, fordi de styrte kloster- eller kapittelgods som riksumiddelbare len, sto direkte under keiserens overhøyhet og dermed også hadde automatisk rett til å være representert i riksdagen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
tysk Reichsprâlat, engelsk Imperial Prelate
Sammen med fyrstelige erkebiskoper og biskoper utgjorde riksprelatene der en egen geistlig «benk» i riksfyrsterådet, som var en av de tre riksstendene. Ved avstemninger hadde riksprelatene fra 1575 til sammen bare to kollektive stemmer (kuriatstemmer), fordelt med én stemme hver på henholdsvis den schwabiske riksprelatbenken i den sørvestlige delen av riket og den rhinlandske benken i nord.
På det meste (i begynnelsen av 1500-tallet) omfattet riksprelatenes len mer enn 80 kloster- og domkapittelgods, men dette antallet var på slutten av 1700-tallet redusert til 40, hovedsakelig på grunn av sekularisering, mediatisering eller ved at landområdet ble avstått til andre stater utenfor riket.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.