Graphocephala fennahi

Rhododendronsikaden Graphocephala fennahi er en vakker sikade tegnet i grønt, rødt og gult, med et svart bånd over øynene.

Graphocephala fennahi
Lisens: CC BY SA 3.0

Rhododendronsikade er en insektart i orden nebbmunner. Arten er opprinnelig fra Nord-Amerika og ble påvist i Norge i 2017. Den lever utelukkende på rhododendron.

Faktaboks

Også kjent som

Graphocephala fennahi Young, 1977

Utseende

Rhododendronsikade er en stor og fargerik sikade, farget i grønt, rødt og gult. Den har et svart bånd over øyene og pannen. Arten er 7,8–9 millimeter. Størrelsen og fargene gjør at den ikke kan forveksles med noen andre sikadearter i Norge. Eggene kan finnes under dekkbladerblomsterknopper av rhododendron, og er rundt 2 millimeter lange, pæreformede og gule. En hunn kan legge omkring 30 egg, og en blomsterknopp kan ha omkring 25 egg.

Levevis

Graphocephala fennahi
Rhododendronsikader suger på blader av rododendron.
Graphocephala fennahi
Lisens: CC BY SA 3.0
Graphocephala fennahi
Et voksent individ av rhododenronsikade suger plantesaft av solsikke.
Graphocephala fennahi
Av .

Rhododendronsikade lever utelukkende på rhododendron og har en generasjon per år. Hunnene legger egg i blomsterknopper av rhododendron på høsten (septemberoktober), og eggene overvintrer. I mai klekker nymfene, og begynner å suge plantesaft fra unge blader og knopper. Det er fem nymfestadier, og de voksne individene finnes fra midten av juli til ut i november. De voksne individene foretrekker å suge plantesaft fra bladets midtnerve av rhododendron, men de kan også suge plantesaft av andre planter, blant annet strandvindel og solsikke.

Siden arten lever på rododendron, finnes sikaden i Norge (og Europa) stort sett i parker, gravlunder og hager. Rhododendronsikade er påvist på minst 13 arter og 43 hybrider/kultivarer i rododendronslekten.

Utbredelse

Rhododendronsikade er opprinnelig fra Nord-Amerika (Virginia, Carolina og Georgia). Arten er spredt til ulike delstater i USA. Den er ansett som en fremmedart i Europa, og ble først påvist i Storbritannia i 1933. Fra 1970-tallet ble den påvist i en rekke andre europeiske land (Sveits, Frankrike, Irland, Nederland og Belgia). Videre utover 1980-tallet spredte arten seg videre på det europeiske kontinentet (Italia, Tyskland, Danmark og Østerrike). Siden har den spredt seg ytterligere. I 2008 ble den for første gang påvist i Sverige.

Den ble første gang påvist i Norge i 2017. Da ble den funnet flere steder på Østlandet, blant annet fra Drøbak, Oslo, Bærum, Drammen, Færder og Porsgrunn. Mye tyder derfor på at denne artene hadde vært etablert i Norge en del år før den ble påvist. I 2021 ble den påvist i Kristiansand. Arten er trolig spredt med utplantede rhododendronplanter, og det er grunn til å tro at denne arten vil fortsette å spre seg i Norge.

Skader

Rhododendronsikaden i seg selv forårsaker trolig ikke skader på rhododendronplanter. Det er derimot diskutert hvorvidt sikaden kan bidra til spredningen av soppen «knoppdreper» Seifertia azaleae. Denne soppen angriper blomsterknopper og dreper disse. Både soppen og rhododendronsikaden kan leve uavhengig av hverandre, men det er mye som tyder på at sikaden, gjennom spesielt egglegging på blomsterknopper av rhododendron, kan bidra til å spre soppen.

Seifertia azaleae
«Knoppdreper» Seifertia azaleae på en blomsterknopp av rhododendron.
Seifertia azaleae
Lisens: CC BY SA 3.0

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg