rex sacrorum

Rex sacrorum var i den romerske republikken (tiden fra rundt 510 til 31 fvt.) en prest som utførte de offerhandlingene som kongen tidligere (under kongetiden, før 510 fvt.) hadde ledet.

I republikkens tid var den romerske religionen sterkt påvirket av den greske kulturens forestillinger om et panteon, der de enkelte guder og gudinner hørte hjemme i en hierarkisk ordnet storfamilie, men den hadde også betydelige innslag av lokale tradisjoner, der både byen Romas legendariske grunnleggere Romulus og Remus og den mytiske stamfaren Aeneas hadde en viktig plass. Den offentlige religionsutøvelsen var preget av faste ritualer og festdager for de ulike gudene. Til å forestå ofringer og andre ritualer hadde byen et eget presteskap, der embetet som rex sacrorum var regnet som det mest prestisjefylte og var rangert foran de 15 flaminene, som var ansvarlige for hver sin enkeltgud eller gudinne, og pontifex maximus, som var statsreligionens øverste autoritet i lærespørsmål.

I motsetning til de to sistnevnte kategoriene, som ga innehaverne både prestisje og politisk makt, var rex sacrorums oppgaver av rent rituell art, mange av dem en arv fra førrepublikansk tid, da kongene hadde hatt mange religiøse plikter og ble tillagt visse «hellige» egenskaper. Embetet var forbeholdt patrisierklassen av romerske borgere, og innehaveren ble ikke valgt, men utpekt av pontifex maximus etter forslag fra presteskapet. Rex sacrorum måtte være gift, og hans hustru, som fikk tittelen regina sacrorum, hadde egne rituelle oppgaver. Dersom hustruen døde, måtte rex sacrorum fratre sitt embete.

Rex sacrorum utførte sine oppgaver i Regia, en egen bygning ved Via Sacra i nærheten av Forum. Her holdt han offentlig ofring på Kalendae, den første dagen i hver måned; på Nones, den niende dagen, proklamerte han hvilke festdager som skulle markeres denne måneden. Han hadde også særlige oppgaver knyttet til dyrkingen av guden Janus. Embetsdrakten besto av purpurkantet, hvit toga (toga praetexta), lave, røde snørestøvler (calcei) og en seremoniell øks; under offerseremonier skulle en flik av togaen trekkes over hodet (capite velato).