rettsuvitenhet – (rettsvillfarelse)

Uvitenhet med hensyn til rettsregler. Tidligere kalt rettsvillfarelse. Rettsuvitenhet har størst betydning i strafferetten. Etter straffeloven § 26 kan den som ikke vet at handlingen er ulovlig, få straffen nedsatt eller slippe straff. For at rettsuvitenhet skal kunne føre til frifinnelse, må den ikke være uaktsom. Dette er en utvidelse av straffriheten i forhold til reglene i straffeloven av 1902 som forutsatte at uvitenheten måtte være helt unnskyldelig, noe som bare i sjeldne tilfeller ble godtatt i praksis.

Enkelte tilfeller av rettsuvitenhet blir likevel likestilt med villfarelse om faktiske omstendigheter. Dette gjelder ved straffebud som krever en bestemt hensikt, som for eksempel terrorhensikt.

Bestemmelsen er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) om lov om straff (straffeloven).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.