rettsmøte

I sivile saker skal retten normalt ha et planmøte for å sørge for en effektiv saksforberedelse, jf. tvisteloven § 9-4. I tillegg kan retten ha andre saksforberedende møter, for eksempel for å ta stilling til om prosessforutsetningene, altså de formelle forutsetningene for å avsi dom i saken, er oppfylt eller om en part skal få tilgang til et visst bevis. I småkravprosessen er det normalt bare ett rettsmøte, kalt muntlig sluttbehandling, jf. tvisteloven § 10-3.

I straffesaker er det normalt sett ikke behov for saksforberedende rettsmøter, straffeprosessloven § 274. Dersom retten avsier sin avgjørelse muntlig, gjøres dette i et rettsmøte.

Rettsmøter kan også avholdes som fjernmøter. Planmøtet i sivile saker blir som regel avhold som fjernmøte. Retten kan bestemme at andre saksforberedende rettsmøter og sluttbehandlingen i småkravsaker skal være fjernmøter. Under visse forutsetninger kan også hovedforhandlingen gjennomføres som et fjernmøte.

Dersom en part eller et vitne som er innkalt til rettsmøtet ikke møter, eller forlater rettssalen før retten gir tillatelse til det, blir det ansett som fravær.

Rettsmekling foregår ikke i et rettsmøte, jf. tvisteloven § 8-5 første ledd. Det innebærer blant annet at allmennheten ikke har rett til å være tilstede under rettsmeklingen og at det ikke skal føres rettsbok, bare en protokoll som angir domstolen, sakens nummer, mekleren hvem som har møtt, tid og sted for rettsmeklingen.

• sivilprosess
• straffeprosess
• prosesskriv
• hovedforhandling
• fjernmøte
• rettsmekling