Rettsgebyret er en måleenhet, ofte forkortet R, som er utgangspunktet for beregning av betaling til det offentlige for utførelse av visse handlinger og for å bringe en sak inn for retten.

Fra 1. januar 2019 er rettsgebyret på kr 1 150.

Reglene om rettsgebyr følger av lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr (rettsgebyrloven) og forskrift 15. februar 1983 nr. 86 etter rettsgebyrloven mm. (rettsgebyrforskriften).

Noen eksempler på gebyrer i ulike saker:

  • For behandling av en sak ved forliksrådet betales 1,15 ganger rettsgebyret selv om forliksklagen senere blir trukket tilbake eller avvist
  • For å reise søksmål for tingretten ved stevning betales det alltid 5 ganger rettsgebyret. Varer hovedforhandlingen mer enn én dag, påløper i tillegg 3 ganger rettsgebyret pr. dag til og med dag fem og deretter 4 ganger rettsgebyret pr. dag.
  • For begjæring om utlegg betales 1,7 ganger rettsgebyret.
  • For begjæring om tvangssalg av realregistrerte formuesgoder (eksempelvis: fast eiendom) betales 1,1 ganger rettsgebyret og i tillegg 6,3 ganger rettsgebyret når beslutning om å gjennomføre tvangsdekningen blir truffet.
  • For forberedende rettsmøte før åpning av dødsbo eller felleseiebo betales 2 ganger rettsgebyret.
  • For dødsbo som åpnes av tingretten (offentlig skifte) betales 18 ganger rettsgebyret.
  • For felleseiebo som åpnes av tingretten (offentlig skifte) betales 10,5 ganger rettsgebyret.
  • For konkursbo som åpnes av tingretten betales 25 ganger rettsgebyret.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg