Rettsbelæring, det veiledende foredrag lagmannen holder for lagretten (juryen) i straffesaker ved lagmannsretten, før lagretten trekker seg tilbake for å rådslå og stemme over skyldspørsmålet. I den utstrekning det ansees nødvendig, gjennomgår lagmannen i rettsbelæringen bevisene i saken og de rettsspørsmål som saken måtte reise. Dette gjøres i tilknytning til en gjennomlesning av det spørsmålsskrift lagretten skal besvare. Spørsmålsskriftet bygger på tiltalebeslutningen. Lagretten får ved rettsbelæringen en oppsummering av de viktigste bevis i saken og en veiledning i rettsspørsmålene. I rettsbelæringen skal lagmannen helst ikke direkte gi uttrykk for sin egen oppfatning av bevisenes styrke i den aktuelle sak. Gjør han det likevel, er lagretten ubundet av dette. Lagretten står helt fritt ved bevisbedømmelsen. Lagretten er derimot bundet av lagmannens standpunkt til sakens rettsspørsmål.

Partene kan kreve protokollert særskilt påpekte deler av lagmannens rettslige veiledning. Den protokollerte del av rettsbelæringen kan senere brukes som grunnlag for en anke til Høyesterett, som på denne måten får anledning til å bedømme lagrettens rettsanvendelse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

7. februar 2010 skrev Lars-Jonas Nygard

Den egentlige "rettsbelæring" gjelder bare lovforståelsen, hvordan lovreglene generelt er å forstå, hva som rettslig ligger i begrep som "forsett" eller straffbar "medvirkning". Denne forklaringen er bindende. Det rettens formann sier om bevisene i saken, er derimot bare veiledende, selv om det for mange lagrettemedlemmer veier tungt ved bevisvurderingen. Når lagretten skal avgjøre skyldspørsmålet, må den pålagte lovforståelse legges til grunn, men ved lovanvendelsen kommer også bevisbedømmelsen inn. Derfor er lagretten heller ikke her bundet.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.