rett (lover og regler)

Artikkelstart

Rett er et samfunns lover og andre rettslig bindende regler.

Det er en forutsetning for et ordnet og fredelig samliv mellom større grupper av mennesker at det gjelder visse regler for deres innbyrdes samkvem. Når slike regler blir oppfattet som forpliktende, sies de å ha karakter av rettsregler.

De eldste rettsreglene, som ble til blant annet i Babylonia, Assyria, Egypt og Kina, dannet seg av seg selv med utgangspunkt i skikk og bruk (sedvanerett). Etter hvert som samfunnet ble mer komplisert, ble også rettsreglene mer kompliserte, og det ble flere av dem. Etter hvert som reglene ble flere og omfattet stadig større områder av samfunnslivet, og etter hvert som de ble skrevet ned, oppsto det særlige myndigheter som fikk til oppgave å fastsette reglene og påse at de ble overholdt: lovgivende forsamlinger, domstoler med mer.

Skillet mellom rettsregler på den ene siden og moralbud, skikk og bruk og liknende på den andre er usikkert og vekslende. En grunnleggende forskjell er imidlertid at det bare er rettsregler som er rettslig bindende.

Rettens nærmere utforming, for eksempel med særskilt ettertrykk enten på enkeltmenneskets interesser eller på økonomiske klassers kollektive interesser, vil avhenge av den til enhver tid herskende politiske innstilling i vedkommende samfunn (rettspolitikk).

Positiv rett er den rett som faktisk gjelder i et samfunn, enten i henhold til bestemmelse av en lovgivningsmyndighet eller som sedvanerett. De fleste anerkjenner bare denne som rett, men blant annet tilhengere av naturrettslige ideer hevder at det eksisterer visse høyere normer som lovgiveren ikke kan sette seg ut over uten at befolkningen får en rettslig hjemlet motstandsrett.

Summen av de rettsregler som gjelder i et samfunn, kalles dets rett i objektiv forstand eller rettsorden. Systematisk er det vanlig å inndele denne i offentlig rett og privatrett.

Til den offentlige rett hører statsforfatningsrett, forvaltningsrett, sivilprosess, straffeprosess og strafferett. Folkerett hører også til den offentlige rett. Privatretten eller sivilretten omfatter først og fremst personrett, familierett, formuerett og arverett. Dessuten fins det internasjonal rett, hvor reglene er nedfelt i traktater, konvensjoner mm. En spesiell del av den internasjonale rett er EU-retten, som har stor betydning for Norge gjennom EØS-avtalen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg