mål- og resultatstyring – Store norske leksikon

Mål- og resultatstyring er en måte å lede og styre en organisasjon på. Ledelsen setter mål for organisasjonen og bruker deretter ulike teknikker for å måle resultatene. Denne informasjonen brukes til å gjøre organisasjonen og produktene eller tjenestene bedre.

Faktaboks

Også kjent som: resultatstyring, målstyring

Styringsprinsippet er hentet fra privat sektor. Hensikten er å utvide styringsinformasjonen fra tradisjonelle økonomiske og finansielle størrelser til et bredere sett av resultatmål. Prinsippet gjenkjennes for eksempel i balansert målstyring (BMS) («The Balanced Scorecard»), som er et mye benyttet strategisk ledelses- og styringsverktøy. Her tilbys et sett av prestasjonsindikatorer (mål), både finansielle og ikke-finansielle, som skal gi ledelsen et samlet bilde av hvilke resultater alle deler av organisasjonen leverer. Konseptet, slik det ble introdusert av Kaplan og Norton i 1992, omfattet prestasjonsindikatorer på de fire områdene finans, kunde, interne prosesser, og læring og vekst.

En tilpasset form for BMS benyttes også i offentlig sektor, hvor resultatstyring gjerne er knyttet til New Public Management og introduksjonen av prinsipper og metoder for styring og organisering fra privat sektor. I offentlig sektor har imidlertid en form for resultatstyring lenge vært praktisert gjennom Riksrevisjonens virksomhet. Som kontrollorgan for Stortinget har Riksrevisjonen hatt som oppgave å kontrollere at de årlige budsjettvedtak er fulgt opp og gjennomført av regjeringen og dens forvaltningsapparat. Gjennom de senere tiår har introduksjonen av forvaltningsrevisjon bidratt til at denne kontrollen har blitt mer omfattende og går mer i detalj på forvaltningen av virksomheten enn det en ordinær regnskapskontroll innebærer. Ikke minst vil denne formen for resultatstyring kunne stille krav om konkrete forbedringer i tjenesteytingen.

Her kan forbedring bety flere ting, blant annet ressursforvaltning, fordeling, likebehandling, forutsigbarhet, åpenhet og ansvarlighet. Vurderingene av hvor viktig de ulike forholdene er vil normalt være politiske.

Resultatstyring har mye til felles med kostnad-nytte-analyse, men er vanligvis enklere og drives ofte på løpende basis og ikke som enkeltstående prosjektvurderinger.

Resultatstyring har også mye til felles med forvaltningsrevisjon, evaluering og kunnskapsbasert politikk.

Prosess

Resultatstyring skal vurdere prosesser, produkter og virkninger av offentlige tiltak og tjenester. Det kan gjøres på ulike måter, som målstyring, overvåking og sammenligninger, for eksempel rangeringer og analyser av beste praksis.

For det første må det være målinger av resultatene. Dette gjøres gjerne ved å innhente resultater på en rekke indikatorer eller styringsparametere, fra produksjonsprosessen. Det vil si virksomhetens verdikjede (resultatkjede).
For det andre må resultatene sammenliknes med målsettingene, tidligere resultater eller andres resultater. Dette gir grunnlag for å kunne vurdere måloppnåelse.
For det tredje skjer det vanligvis en rapportering. Den er gjerne åpent tilgjengelig. Rapporteringen går til administrative og politiske organer. De kan deretter bruke informasjonen i videre arbeid med politikkutforming, strategiarbeid, målformuleringer, budsjettering, iverksetting og evaluering.

Det er ikke så enkelt som at den som styrer ønsker kontroll på resultatene. Det er mange aktører som ønsker å vurdere hvordan offentlige tiltak og tjenester virker.

Dette er særlig forvaltningen selv og politisk og administrativ ledelse, men også for eksempel leverandører, brukere, konkurrenter, fagforeninger, rådgivere, media og forskere kan være interesserte i resultatinformasjonen.

Produktivitet og effektivitet

Resultatmålingene brukes for å vurdere produktivitet og effektivitet. Produktivitet er «å gjøre tingene riktig», og med høy produktivitet menes at produksjonen skjer uten sløsing av ressurser. Effektivitet er «å gjøre de riktige tingene».

Effektivitetsarbeid handler om å

velge hvilke varer og tjenester som skal produseres (produktvalg)
fordele ressurser mellom sektorer, forvaltningsnivå, organisasjoner, tjenester og brukere
og sikre at kvaliteten på produktet står i forhold til krav eller forventninger.

Kritikk

En vanlig kritikk av resultatstyring er at den fører til mye rapportering uten at dette er nyttig verken for dem som skal rapportere eller for overordnede.

En tilgrensende kritikk er at resultatmålingene kan gi mange uønskede virkninger, særlig hvis resultatmålingene er knyttet til belønning på individnivå.

Et eksempel er om du betaler lærere etter hvor bra elevene gjør det på eksamen, kan det gjøre at læreren ikke prioriterer de tingene som ikke måles på eksamen.

Det er imidlertid mange former for resultatstyring og ulike måter å utforme resultatstyringen på. Den tradisjonelle formen for målstyring gir de ansatte spillerom til å medvirke og lede seg selv, og skal ikke være en kontroll av underordnede.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Offentlig politikk og administrasjon

Signy Irene Vabo

Universitetet i Oslo