restvannføring - regulerte vassdrag

Vannføringen i Mollifossen i Reisavassdraget som er varig verna, er litt påvirket av vassdragsregulering i øvre del av sidevassdraget (overføring av Mollesjavri). Allikevel er restvannføringen betydelig for store deler av året, som gjør at miljøforholdene i og rundt fossen gir gode økologiske forhold, og mektige synsinntrykk.
Mollifossen i Reisavassdraget
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Restvannføring er den vannmengde som er igjen i et regulert vassdrag som følge av tilsig fra uregulerte nedbørfelt (restfelt). Før vannressursloven kom var det vanligere med tillatelser (konsesjoner) til vannuttak (vannkraft, vannforsyning), uten krav til minstevannføring.

Faktaboks

Også kjent som

tilsig fra restfelt, gjenværende vannføring, på engelsk «residual flow».

Fraførte elvestrekninger

Fra det nasjonale laksevassdraget Surna ved utløpet av Trollheim kraftstasjon (til høyre). Fra venstre i bildet er det kun resttilsig fra den uregulerte delen av nedbørfeltet som utgjør restvannføringen. Statkraft er pålagt å kjøre kraftverket dersom restvannføringen kommer under 15 m3/s, som er minstevannføringskravet.
Surna ved utløp Trollheim kraftstasjon
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Ved vannuttak fra et vassdrag endres vannføringen på kortere eller lengre elvestrekninger. Om vassdraget reguleres til vannkraftproduksjon, så overføres vannføringen i rør eller tunneler, før det kommer ut igjen gjennom kraftstasjonen. Hvor mye som blir igjen i vassdraget avhenger av konsesjonsvilkår, damhøyde (flomtap), slukeevnen til kraftverksystemet, samt driften av vassdragsanlegget.

På elvestrekninger med fraført vann vil kun resttilsiget fra uregulerte nedbørfelt sammen med overløp over demning eller bekkeinntak under flom utgjøre restvannføringen, med mindre det stilles vilkår om minstevannføring. Etter kraftverksutløpet vil i tillegg driftsvannføringen (når det produseres) utgjøre den regulerte vannføringen, med mindre kraftverket har utløp rett i sjøen. I effektkjørte kraftverket med utløp i elver, kan stranding av fisk og bunndyr ha betydelige miljøkonsekvenser, særlig dersom det kun er restvannføring igjen når kraftverket stanses.

Internasjonalt

Elvestrekning i Barduvassdraget nedstrøms Altevann i Troms (vannforekomst 196-401). Det aller meste av vannmengden utnyttes her til vannkraft. Restvannføringen er derfor svært lav, siden det ikke ble stilt krav om minstevannføring når konsesjonen ble gitt.

Barduvassdraget
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Norge produserer mye vannkraft. Mange elver i Norge har ikke krav om minstevannføring, og dette er en av årsakene til at miljømålene etter EUs vanndirektiv ikke nås. Flertallet av de store elvene i verden har endret vannføring, og er regulert til ulike formål. Miljøtilpasset vannføring, sammen med andre avbøtende tiltak er sentrale tema internasjonalt for å oppnå økologisk bærekraftig forvaltning av vannressurser.

Les mer på Store Norske Leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Grill med flere (2019). Mapping the world’s free-flowing rivers. Nature 569: 215–221.
  • Richter, B. D. med flere (2003). «Ecologically sustainable water management: Managing River Flows for Ecological Integrity». Ecological Applications, 13(1), 206-224.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg