Altevannreguleringen
Elvestrekning i Barduvassdraget nedstrøms Altevann i Troms (vannforekomst 196-401). Det aller meste av vannmengden utnyttes her til vannkraft. Restvannføringen er derfor svært lav, siden det ikke ble stilt krav om minstevannføring når konsesjonen ble gitt.
Altevannreguleringen
Lisens: CC BY NC SA 3.0
Mollifossen i Reisavassdraget
Vannføringen i Mollifossen i Reisavassdraget som er varig verna, er litt påvirket av vassdragsregulering i øvre del av sidevassdraget (overføring av Mollesjavri). Allikevel er restvannføringen betydelig for store deler av året, som gjør at miljøforholdene i og rundt fossen gir gode økologiske forhold, og mektige synsinntrykk.
Mollifossen i Reisavassdraget
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Restvannføring er den vannmengden som er igjen i et regulert vassdrag som følge av tilsiget fra uregulerte nedbørfelt (restfelt).

Faktaboks

Også kjent som

tilsig fra restfelt, gjenværende vannføring, på engelsk «residual flow».

I regulerte vassdrag der det er krav til minstevannføring vil det i tillegg til restvannføringen slippes ekstra vann til vassdraget for å opprettholde en fastsatt vannføring, som kan variere over året (miljøbasert vannføring).

Før vannressursloven trådte i kraft var det vanligere med tillatelser (konsesjoner) til vannuttak (vannkraft, vannforsyning) uten krav til minstevannføring. Dermed var restvannføringen den eneste tilgjengelige vannmengde til å opprettholde økologiske kvaliteter i elvestrekningene med fraført vann (vann ledet vekk fra elvestrekningen) i regulerte vassdrag.

Elvestrekninger som vann er ført vekk fra

Ved regulering av vassdrag endres vannføringen på kortere eller lengre elvestrekninger. Hvis vassdraget er regulert til vannkraftproduksjon, overføres hele eller deler av vannføringen i rør eller tunneler, før det kommer ut igjen nedstrøms kraftverket (driftsvannføring). Hvor mye vann som blir igjen i vassdraget på de elvestrekninger vannet blir fraført, avhenger av konsesjonsvilkår, magasinkapasitet (flomtap), slukeevnen til kraftverksystemet og drift av vassdragsanlegget. Elvestrekninger med fraført vann kan i noen reguleringer være flere kilometer lange, mens det i typiske elvekraftverk kan være ned til noen få meter med elvestrekning.

På elvestrekninger som vann er ledet bort fra (fraført), vil kun tilsiget fra uregulerte nedbørfelt sammen med overløp over demning eller bekkeinntak under flom utgjøre restvannføringen. Eventuelle vilkår om slipp av minstevannføring kan øke vannmengden og bedre miljøforholdene.

Driftsvannføring nedenfor utløpet

I elver nedstrøms kraftverksutløpet vil driftsvannføringen (vannmengden når det produseres strøm) i stor grad være bestemmende for vannføringen. Mange av våre største kraftverket har imidlertid utløp rett i innsjøer eller fjorder.

I effektkjørte kraftverk med utløp i elver, vil elven nedenfor utløpet kunne få svært ujevn vannføring. Det kan føre til stranding eller utspyling av fisk og bunndyr. Miljøkonsekvensene kan bli betydelige, særlig dersom det kun er restvannføring igjen når kraftverket stanses.

Vannføring og miljømål

En stor andel av norske vassdrag er regulerte til vannkraftproduksjon. Mange vannforekomster i norske elver har ikke krav om minstevannføring, og dette er en av årsakene til at miljømålene etter EUs vanndirektiv ikke nås.

Flertallet av de store elvene i verden har endret vannføring, og er regulert til ulike formål. Miljøtilpasset vannføring sammen med andre avbøtende tiltak er sentrale tema internasjonalt for å oppnå økologisk bærekraftig forvaltning av vannressurser.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg