RFLP – Store medisinske leksikon

DNA-elektroforese skiller DNA-fragmenter av ulik lengde. Øverst i bildet sees brønner i gelen der DNA-et legges ned. Fragmentene vandrer nedover gelen under påvirkning av et elektrisk felt. De lengre DNA-fragmentene bruker lenger tid gjennom geleen enn de korte, og over tid blir de ulike fragmentene sortert etter størrelse. Fragmentene er som oftest oppkopiert i store antall ved hjelp av PCR. DNA-et er i dette tilfellet hentet fra honningbier, *Apis mellifera*.

Gelelektroforese av DNA-fragmenter

Av Hand Robot/Shutterstock.

Lisens: Begrenset gjenbruk

RFLP (restriction fragment length polymorphism) betyr at samme DNA-fragment fra forskjellige individer kan få ulik lengde når deres DNA blir behandlet med et restriksjonsenzym i laboratoriet.

Faktaboks

Også kjent som: restriksjonsfragmentlengdepolymorfisme, engelsk: restriction fragment length polymorphism

Restriksjonsenzymer er naturlig forekommende proteiner som har den egenskapen at de kutter opp DNA-sekvenser kun på bestemte steder i genomet. Når det er forskjeller i lengden til de resulterende fragmentene, tyder det på at individene har forskjeller i DNA-sekvensen på, eller i nærheten av, de stedene der enzymet kutter.

Slike forskjeller trenger ikke å ha noen betydning for sykdom, men er først og fremst en metode for å skille mellom individer og gensekvenser.

Forskjellene vises ved at de ulike DNA-fragmentene som resulterer av kuttingen separeres etter lengde ved DNA-elektroforese og synliggjøres med et fluorescerende fargestoff.

Bruk av RFLP i medisinsk genetikk

RFLP ble tidligere brukt i genetiske koblingsanalyser. Ved genetisk kobling kan man studere om en genetisk variant på et gitt sted (locus) i DNA-sekvensen følger en bestemt egenskap eller sykdom i en slekt. Gjør den det, er genet for egenskapen eller sykdommen sannsynligvis lokalisert i, eller i nærheten av, dette locuset. Man kan også gjøre koblingsanalyse for å påvise sykdomsrisiko hos en slektning som ennå ikke er syk hvis genets lokalisasjon er kjent, men den sykdomsgivende forandringen i genet ikke er identifisert. Metoden kan også brukes dersom man ønsker å vite om det er sannsynlig at en gitt variant i et kjent gen faktisk er årsaken til sykdom i en gitt familie. I sist nevnte tilfelle kalles det segregasjonsanalyse. Koblings- og segregasjonsanalyser er matematiske metoder med utregning av sannsynlighet der en tar hensyn til muligheten for tilfeldige sammentreff mellom en gitt genetisk variant og en sykdom eller egenskap.

Ettersom RFLP-påvisning er relativt arbeidskrevende, ble den etter hvert erstattet av direkte påvisning av enkeltnukleotidpolymorfismer (se SNP). Enkeltnukleotidpolymorfismer er en vanlig form for normalvariasjon i genomet.

På 2010-tallet og senere gikk en gradvis over til direkte påvisning av genetiske varianter med heleksom- eller helgenomsekvensering. Dette gjelder både for koblingsanalyser, segregasjonsanalyser og andre genetiske analyser.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Medisinsk genetikk

Benedicte Paus

Professor II, Universitetet i Oslo