restitusjon - jus

Restitusjon, begrep som brukes på flere rettsfelter i betydningen tilbakelevering, omgjøring, gjeninnsettelse i tidligere rettigheter.

Faktaboks

Uttale
restitusjˈon
Også kjent som
(til restituere)

I obligasjonsretten er et restitusjonskrav i videre forstand en person As krav mot B om tilbakelevering osv. når B sitter uberettiget inne med noe som tilkommer A. Har f.eks. A oppfylt sin del av en avtale med B, men B ikke – eller bare mangelfullt – har oppfylt sin, oppstår et restitusjonskrav ved hevning av avtalen, jfr. f.eks. kjøpsloven av 13. mai 1988 § 64. Tilsvarende kan situasjonen bli hvis B har fått en tilfeldig, ugrunnet berikelse på As bekostning, f.eks. ved feilsending eller ved at A har betalt B noe han ikke skyldte.

I sivilprosessen taler man om restitusjon i forbindelse med oppreisning mot forsømmelse av en frist, idet saken i så fall settes tilbake i samme stilling som før forsømmelsen (domstolsloven av 13. aug. 1915 § 158).

I folkeretten tales om restitusjon i forbindelse med en stats plikt til å levere tilbake eiendom som den har beslaglagt under krig og okkupasjon. Alminnelige regler om restitusjon finnes i Landkrigsreglementet i 4. Haagkonvensjonen av 1907. Etter den første verdenskrig ble Tysklands restitusjonsplikt regulert i Versaillestraktaten, og etter den annen verdenskrig foreligger flere tilsvarende avtaler. De konflikter som oppstod innenlands i Norge ved at privates eiendom ble konfiskert av okkupasjonsmakten, eller av myndigheter kontrollert av denne, og senere ble omsatt videre, ble løst ved provisoriske anordninger fra krigstiden, avløst av lov av 13. desember 1946 om tilbakelevering av konfiskert eiendom.

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg