restitusjon - jus

Restitusjon er et begrep som brukes på flere rettsfelter i betydningen tilbakelevering, omgjøring, det å få tilbake tidligere rettigheter.

Faktaboks

uttale:
restitusjˈon
også kjent som:
(til restituere)

I obligasjonsretten er et restitusjonskrav en person As krav mot B om tilbakelevering når B uten å ha rett til det disponerer over noe som A har rettighetene til. A har for eksempel avtalt å kjøpe Bs bil og har betalt, men uten at B har levert bilen til A. Hvis B ikke leverer, kan A kreve pengene tilbake (restitusjon). Tilsvarende kan situasjonen bli hvis B har fått en tilfeldig, ugrunnet berikelse på As bekostning, for eksempel ved feilsending eller ved at A ved en feil har betalt B noe han ikke skyldte.

I sivilprosessen taler man om restitusjon i forbindelse med oppreisning mot forsømmelse av en frist, idet saken i så fall kommer i samme stilling som før forsømmelsen (domstolloven av 13. august 1915 § 158).

I folkeretten snakker man om restitusjon i forbindelse med en stats plikt til å levere tilbake eiendom som den har beslaglagt under krig og okkupasjon. Alminnelige regler om restitusjon finnes i Landkrigsreglementet i 4. Haagkonvensjonen av 1907. Etter første verdenskrig ble Tysklands restitusjonsplikt regulert i Versaillestraktaten, og etter andre verdenskrig foreligger flere tilsvarende avtaler. De konflikter som oppstod innenlands i Norge ved at privates eiendom ble konfiskert av okkupasjonsmakten, eller av myndigheter kontrollert av denne, og senere ble omsatt videre, ble løst ved provisoriske anordninger fra krigstiden, som ble avløst av midlertidig lov av 13. desember 1946 om tilbakelevering av konfiskert eiendom (som senere ble opphevet).

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg