resistivitet

Artikkelstart

Resistivitet er et mål på motstanden som elektrisk strøm møter når den går gjennom et materiale. Symbolet for resistivitet er ρ (den greske bokstaven rho).

Faktaboks

Uttale
resistivitˈet
Også kjent som
spesifikk motstand, spesifikk elektrisk motstand.

Resistivitet kan defineres som forholdet mellom elektrisk feltstyrke og strømtetthet i et materiale, eller som resistansen per meter (m) i en jevntykk leder med tverrsnitt 1 kvadratmeter (m²), det vil si:

\(\rho = R \cdot \frac{A}{l}\)

der R er resistans målt i ohm (Ω), l er lengden av materialet målt i meter (m), og A er tverrsnittet av materialet målt i kvadratmeter (m²).

SI-enheten for resistivitet blir dermed Ωm (ohm-meter). I praksis brukes ofte enheten Ωmm²/m (=10⁻⁶ Ωm), som svarer til resistansen per meter for en leder med tverrsnitt 1 mm².

Tidligere ble resistivitet kalt spesifikk elektrisk motstand.

Betydning

Figur som viser hvordan resistiviteten for gull (Au), kobber (Cu) og sølv (Ag) endrer seg med temperaturen.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Resistiviteten sier noe om de indre egenskapene ved en type materiale som gjelder uansett form og størrelse, til forskjell fra resistansen, som vil være avhengig av materialets (ledningens) lengde og tykkelse.

Resistiviteten er temperaturavhengig. For de fleste metaller øker resistiviteten med temperaturen. Omkring romtemperatur er økningen cirka 0,3 prosent per grad Celsius. Ved meget lave temperaturer, nær det absolutte nullpunkt, kan resistiviteten bli så liten at den ikke er målbar (se superledning).

For legeringer er som regel resistiviteten større og forandrer seg mindre med temperaturen enn for de rene metallene. Spesielle legeringer som konstantan og manganin har svært liten temperaturavhengighet, og de brukes derfor i normalresistorer ved målinger av resistans.

Resistiviteten i elektrolytter og halvledere avtar når temperaturen øker. I halvledere kan resistiviteten reduseres sterkt ved tilsetning av små mengder fremmedstoff (doping).

Resistivitet for en del ulike stoffer ved 20 °C

Ledere

Verdiene er sterkt avhengig av renhet og kjemisk sammensetning.

10⁻⁸ Ωm
Sølv 1,59
Kobber 1,75
Gull 2,21
Aluminium 2,65
Wolfram 5,28
Nikkel 6,93
Platina 10,5
Jern (rent) 9,61
Stål 10–50
Bly 20,8
Manganin 43
Konstantan 49
Kvikksølv 98
Grafitt 1300

Halvledere (rene)

Ωm
Silisium 1000
Germanium 0,5

Dielektrika, væsker

Ωm
Etylalkohol 3 · 10³
Vann (rent) 5 · 10³
Petroleum 2 · 10¹⁴
Transformatorolje 3 · 10¹¹

Faste stoffer

Ωm
Bakelitt 10⁹
Glass 5 · 10¹¹
Kvartsglass 10¹⁴
Porselen 3 · 10¹²
Glimmer 5 · 10¹⁴
Gummi (hard) 5 · 10¹³
Tre (fuktig) 10⁷
Tre (tørt) 10⁹ – 10¹¹
Parafinvoks 10¹⁵
Vinyl 10¹³
Teflon 10¹²

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg