Resirkuleringsanlegg, tekniske anlegg som har til formål å separere og/eller å behandle bestemte materialfraksjoner fra avfall, med sikte på etterfølgende gjenvinning. Som følge av at avfallspolitikken de senere årene legger mer og mer vekt på ressursutnyttelse fra avfall, etableres det ny infrastruktur for innsamling og gjenvinning av ulike avfallsråstoffer. Kildesortering og egne resirkuleringsanlegg er hovedelementene i denne infrastrukturen, og dermed i verdikjeden for produksjon basert på avfall.

Resirkuleringsanleggenes oppgave er å produsere materialfraksjoner (sekundært råstoff) av så høy renhet og kvalitet at disse kan erstatte jomfruelig råstoff til akseptabel pris. Dette forutsetter veldefinerte og egnede avfallsstrømmer inn til anleggene, noe som oppnås blant annet ved kildesortering. Den tekniske utførelsen av et resirkuleringsanlegg er spesialtilpasset hvilke avfallsstrømmer man skal behandle, hvilken renhet, kvalitet og mengde disse strømmene har, og hvilken kvalitet av det ferdige produkt som skal leveres til gjenvinningsmarkedet. Dette markedet er både omskiftelig og internasjonalt, noe som innebærer at norske resirkuleringsanlegg orienterer sine produkter dit hvor de får best mulig pris, innenlands eller utenlands, og i økende grad til det asiatiske marked. Siden vi taler om enten materialgjenvinning eller energigjenvinning, kan det ferdige produkt være materialer for resirkulering, eller ulike typer brensel for energiutnyttelse; i fast form, væskeform eller gassform.

Eksempelvis er et glassgjenvinningsanlegg et resirkuleringsanlegg for glassmaterialer, et komposteringsanlegg er et resirkuleringsanlegg for organisk avfall til kompost, og et råtnegassgassanlegg er et resirkuleringsanlegg for avløpsslam til biogass for energiutnyttelse.

Den tekniske utførelsen av et resirkuleringsanlegg innebærer ofte tre trinn: forbehandling, separasjon, og videreforedling. I forbehandlingen foregår grovsortering og nedknusing, slik at man kan frigjøre de materialene og komponentene som har ønsket verdi, fraskille de som er uønsket (eksempelvis innhold av farlig avfall), og forberede for den etterfølgende maskinelle separering. Eksempler på utstyr er oppkuttere, knusere og hammermøller. I separasjonstrinnet skilles de ulike materialene fra hverandre, ut fra fysisk/kjemiske egenskaper. Vanlige metoder er tørrseparering, våtseparering og kjemisk separering. Tørrseparering er mest utbredt og kan eksempelvis utføres i sykloner (luftklassifisering ut fra ulik tetthet, størrelse og form), trommelsikter (ut fra størrelse), magnetisk separasjonsbelter (magnetiske metaller), Eddy Current separatorer (ikke-magnetiske metaller), samt elektrostatiske, triboelektriske og optiske separatorer (metaller, plaster, farget glass).

Moderne resirkuleringsanlegg for husholdningsanlegg finnes for flere store norske byer, i kombinasjon med kildesortering. Disse benytter enkel manuell og maskinell separering og pressing til kuber på ca. 1 m3 av plast, papir eller aluminium, ferdig for salg. For andre avfallstyper har man i Norge moderne og avanserte resirkuleringsanlegg eksempelvis for elektrisk og elektronisk avfall (WEEE Recycling AS på Øysand), for plastemballasje (Folldal Gjenvinning AS i Folldal) og for glass (Norsk Glassgjenvinning AS på Onsøy). Sistnevnte består av et sorteringsanlegg, et gjenvinningsanlegg og et videreforedlingsanlegg.

Se også avfall, gjenvinning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.