Resiliens er evnen et system har til å gjennopprette sine funksjoner etter en påkjenning. For eksempel vil et strømforsyningssystem være resilient hvis strømforsyningen kan opprettholdes selv om visse feil skulle inntreffe.

Faktaboks

Etymologi

Til norsk fra engelsk. Opprinnelig fra latin resilire ‘skritte tilbake, motstandskraft’

Robusthet og resiliens

Begrepene robusthet og resiliens brukes gjerne om hverandre. Disse begrepene kan ses på som motsatte begreper av sårbarhet. Robusthet og resiliens handler om evnen et system har til å tåle påkjenninger og opprettholde funksjoner gitt disse påkjenningene. Ofte er påkjenningene kjente hendelser, men de kan også være ukjente. Resiliens begrunnes ofte i den sistnevnte kategorien.

Sikkerhets- og beredskapsarbeid kan ikke kun planlegge for å møte hendelser og trusler som tidligere har inntruffet. Det må også tas høyde for nye og uforutsette former for stress og påkjenninger. Risikoanalysene kan være basert på feilaktige forutsetning og kunnskap. Overraskelser kan skje. For å fange opp disse er det viktig å lese signalene som kommer, slik at responsen blir best mulig. Dette er hovedelementer i moderne resiliensstyring.

Risikohåntering og resiliens

God risikohåndtering innebærer vektlegging av resiliens. For å møte faresituasjoner som oppstår, må det finnes systemer som reagerer på rette måten, også når disse situasjonene innebærer overraskende hendelser.

Tradisjonelt har risikofaget vært opptatt av å planlegge for kjente og veldefinerte gitte hendelser, men moderne risikovitenskap og risikopraksis er like mye opptatt av overraskelsene og det uforutsette — de sorte svanene – og hvordan slike hendelser skal håndteres. Resiliens er en hovedstrategi for å møte slike hendelser. Fra et risikoperspektiv er det viktig å vurdere alle mulige typer hendelser og konsekvenser — hele «utfallsrommet» må dekkes – både når det gjelder å forstå hva som kan skje og hvordan best håndtere risikoene.

Vektlegging av resiliens betyr ikke at risikovurderinger blir mindre viktige. I forkant av koronapandemien ville vektlegging av resiliens betydd lagring av et stort antall respiratorer. Men hvor mange? Det er lett i ettertid å si at et stort antall respiratorer skulle vært på plass, men det er også et kostnadsspørsmål — det er veldig mange mulige hendelser vi kunne brukt penger på. Det vil alltid være ressursbegrensninger. Resiliensen kan ikke forbedres uten å tenke risiko — hvor er behovet størst, slik at vi bruker samfunnets ressurser på en effektiv måte?

For å kunne vurdere resiliens må det altså trekkes inn hvilke hendelser en er resilente for, og resilensen må ses relativt til hvilken funksjon det er snakk om. Et system – et menneske, for eksempel — kan ha sterk resiliens for mange typer hendelser og funksjoner, men være svak for andre. Tilsvarende kan organisasjoner og samfunn være veldige resiliente for visse funksjoner og mot visse farer, men fullstendig falle gjennom på andre. Dette gjør det utfordrende å måle graden av resiliens.

Tenk på en person som er veldig resilient mot hendelse A (for eksempel en sykdom), men svært lite resilient mot hendelse B (en annen sykdom). Er denne personen da resilent? Nei, vil kanskje svaret bli, siden personen ikke er resilient mot hendelse B. Men anta at sannsynligheten for å få hendelse B er mikroskopisk (for eksempel mindre enn 10-7) og hendelse A er mer sannsynlig (si 0,5). Svaret blir da mindre opplagt.

Og det kan tenkes at personen er resilent for en hendelse i den forstand at personen kan utføre de fleste funksjoner, for eksempel fungere i jobb, men sliter med en spesiell type funksjon, for eksempel å kunne gå. Hvor viktig denne spesielle typen funksjon er, vil da være et sentralt spørsmål.

Det er altså ikke så lett å gi et svar på om et system er resilient, uten å trekke inn: i forhold til hvilke funksjoner og hendelser? Og når det gjelder hendelser, betyr det vurderinger av sannsynlighet og risiko. Dersom det er snakk om overraskende hendelser, er åpenbart slike vurderinger vanskelige å gjøre, men en kommer ikke helt utenom dem. Når det skal planlegges for hvor god sikkerhet og beredskap en skal ha, vil en form for slike vurderinger måtte gjøres.

Men heldigvis kan det gjøres mye for å styrke resiliensen uten å foreta analyser av sannsynlighet og risiko. Ved å trene og holde seg i form, spise og drikke sunt og sørge for tilstrekkelig med søvn er en mer resilient mot sykdommer. Samfunnet prøver å tilpasse seg klimaendringene ved utvikle løsninger som er resiliente, som kan møte både kjente og ukjente virkninger av klimaendringene. Vitenskapen gir noen svar på hva disse virkningene vil være, men det er store usikkerheter. Ved å bygge resiliens kan en likevel stå godt rustet når det overraskende og uforutsette kommer.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aven, Terje (2022). Risiko og risikovitenskap. Oslo: Universitetsforlaget
  • Aven, Terje og S. Thekdi (2022). Risk science: An Introduction. Routledge.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg