reservatio mentalis

Reservatio mentalis er et begrep i katolsk moralteologi sprunget av den etiske konflikten som kan oppstå mellom plikten til å tale sant og plikten til å bevare en hemmelighet.

Faktaboks

Uttale
reservˈatio mentˈalis
Etymologi
latin, ‘mentalt forbehold’
Også kjent som
el. restrictio mentalis

Moralteologien skjelner mellom restrictio pure mentalis (strengt mentalt forbehold), som innebærer at man i sitt sinn tilføyer et forbehold som fullstendig endrer meningen med det man sier, slik at tilhøreren nødvendigvis må bli ført bak lyset, og på den andre siden restrictio late mentalis (mentalt forbehold i vid forstand), som innebærer at man bruker ord som er flertydige, uten at man tilkjennegir i hvilken betydning man bruker dem.

Ifølge den katolske moralteologien kan mentalt forbehold i vid forstand brukes når den som spør, ikke har rett til å vite, eller når svaret ville innebære et brudd på taushetsplikten, for eksempel ved skriftemål. Strengt mentalt forbehold ble fordømt av Innocens 9 i 1679.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg