Reservatio mentalis, begrep i katolsk moralteologi sprunget av den etiske konflikt som kan oppstå mellom plikten til å tale sant og plikten til å bevare en hemmelighet. Moralteologien skjelner mellom restrictio pure mentalis (strengt mentalt forbehold), som innebærer at man i sitt sinn tilføyer et forbehold som fullstendig endrer meningen med det man sier, slik at tilhøreren nødvendigvis må bli ført bak lyset, og på den andre siden restrictio late mentalis (mentalt forbehold i vid forstand), som innebærer at man bruker ord som er flertydige, uten at man tilkjennegir i hvilken betydning man bruker dem. Mentalt forbehold i vid forstand kan brukes når den som spør, ikke har rett til å vite, eller når svaret ville innebære et brudd på taushetsplikten, f.eks. ved skriftemål. Strengt mentalt forbehold ble fordømt av Innocens 9 i 1679.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.