Replikasjon, det å gjennomføre en undersøkelse på nytt for å sjekke om et funn fra en tidligere studie lar seg gjenta.

Replikasjon av tidligere studier har fått en fornyet interesse de siste årene fordi en rekke forskningsfunn har vist seg vanskelig å gjenta med samme utfall som i de opprinnelige studiene. Dette omtales som en "replikasjonskrise", ikke bare i psykologien men også i andre vitenskaper.

Replikasjon er viktig av flere grunner, blant annet:

  • "Sementere" forskningsfunn. Holdbare forskningsfunn skal kunne demonstreres på nytt. Å gjenta en tidligere gjennomført undersøkelse har derfor verdi hvis den støtter tidligere funn (dersom man får samme utfall), eventuelt ved å svekke tidligere forskningsfunn (dersom man ikke får samme utfall)
  • Korrigere publikasjonsbias. De forskningsfunn som publiseres i tidsskrifter er akseptert fordi de støtter forventninger (hypoteser) forskeren har, typisk ved at resultatet er signifikant. Studier som viser ikke-signifikante resultater har dermed mindre sjanse for å bli publisert og vil da sjeldnere bli bekjentgjort. Hvis man tenker seg at mange forskere gjennomfører studier på omtrent samme problemstilling, vil «signifikante» resultater oppstå i noen få av disse studiene av ren tilfeldighet. Dette innebærer at det er en viss mulighet for at «spennende ny forskning» faktisk kan uttrykke resultater som ikke lar seg gjenta i senere studier. Publikasjonsbias har vist seg mer uttalt i de ledende tidsskriftene, sannsynligvis fordi disse tidsskriftene gjerne vil være først ute med nye og spennende resultater.
  • Avsløre tvilsom forskningspraksis. Forskere lever av å produsere publiserbare forskningsresultater, noe som gjør at det er et sterkt press på forskere om å publisere mange artikler. Dette betyr i sin tur at forskere kan være tilbøyelige til å være «fleksible» for å få sine arbeider publisert. Dette kan angå datainnsamlingsfasen, analysefasen, rapportering og andre forhold. Slik fleksibilitet behøver ikke bety at forskeren bevisst fusker, men at forskningsrapporten ender opp som et forskjønnet bilde av virkeligheten. Dette betyr igjen at forskningsfunnet kan være vanskelig å gjenta.
  • Avsløre fusk. Fusk i forskning forekommer, og en viktig funksjon ved replikasjon er at fusk kan avsløres.

I en undersøkelse publisert i topptidsskriftet Science i 2015 gjentok forfatterne 100 eksperimenter tidligere rapportert i tre psykologiske tidsskrifter. De samme metoder ble brukt i replikasjonene. Resultatene viste at

  • under 40% av de replikerte studiene viste det forventede resultat
  • den gjennomsnittlige effektstørrelsen var mye lavere enn i de opprinnelige studiene
  • opprinnelige svake (men signifikante) resultater viste seg vanskeligere å gjenta

Det at forskningsfunn ikke lar seg replikere betyr ikke at psykologisk vitenskap er «uvitenskapelig». Tvert om, en viktig side ved forskning er nettopp å korrigere feilaktige funn.

Artikkel i Science

Replikasjonskrise i psykologien

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.