reparasjon (samtaleanalyse)

I samtaleanalyse er reparasjon et system for å håndtere problemer i samtalen. Problemene kan gjelde oppfattelse (identifisering av språklig form), forståelse (identifisering av handling) eller akseptabilitet (sannhet, velformethet, relevans, legitimitet).

Systemet består av en initieringskomponent, som indikerer at det er et problem (og eventuelt identifiserer det), og en reparasjonskomponent, som foreslår en (potensiell) løsning på det.

Fordelingen av disse komponentene kan være på begge parter i samtalen, slik at vi får fire ulike reparasjonsmønstre:

1. Taleren kan selv både indikere at det er et problem og komme med en løsning på det, for eksempel ved å avbryte en ytring midt i og å presentere en omformulering av den. Det kalles da selv-initiert selv-reparasjon. Eksempel: «jeg er eneforsørg- eh alenefar»
2. Samtalepartneren kan indikere at det er et problem («hva?»), som så taleren retter opp, noe som kalles andre-initiert selv-reparasjon. Eksempel: A: jeg er eneforsørger. B: hæh? A: alenefar.
3. Taleren kan indikere at det er et problem (for eksempel med å finne et ord, ved å si «hva heter det igjen?»), som så samtalepartneren løser, for eksempel ved å foreslå et mulig ord. Dette kalles selv-initiert andre-reparasjon. Eksempel: A: jeg er sånn eh, hva heter det igjen. B: eneforsørger? A: ja, det var det.
4. Endelig kan samtalepartneren indikere at det er et problem og selv komme med en løsning, for eksempel i form av en korrigering. Dette kalles andre-initiert andre-reparasjon. Eksempel: A: Jeg er aleneforsørger. B: eneforsørger, mener du. A: åja, ok.

Et sentralt poeng i reparasjonsteorien er at det er en preferanse for selv-reparasjon over andre-reparasjon. Det viser seg i at det er lite andre-initiert andre-reparasjon, og at samtalepartnere i stedet for å korrigere taleren gjør det mulig for vedkommende å korrigere seg selv ved å innlede til andre-initiert selv-reparasjon, for eksempel slik: A: jeg er aleneforsørger. B: aleneforsørger? A: eneforsørger, mener jeg.

Andre-initiering av reparasjon kan i ulik grad identifisere hva problemet består i og eventuelt foreslå en løsning på det. Her er fire ulike reparasjonsinnledere som i økende grad spesifiserer problemkilden:

A: I går var jeg på konsert med Knut Buen.

B: (1) Hæ?

(2) Med hvem?

(3) Hvem er det?

(4) Han felespilleren?

Uttrykket «hæ?» er kanskje den mest typiske reparasjonsinnlederen i norsk. Den er ikke særlig spesifikk, den sier bare at det er et problem med forrige ytring, men ikke hva problemet består i. De to neste (2 og 3) er mer spesifikke i og med at de identifiserer hva slags problem det er snakk om: i (2) at man ikke identifiserte navnet, og i (3) at man ikke kjenner referenten. Den siste (4) identifiserer også at det er snakk om et referanseproblem, og foreslår også en mulig løsning på det. Her trenger taleren bare å bekrefte denne antakelsen for å løse problemet.

Selv-initiering av reparasjon kan forekomme på ulike punkter i en tur. Innledningsvis kan selv-reparasjon ta form av omstart: «jeg har- jeg tror jeg har blitt litt forkjølet». Inne i selve turen kan reparasjonen erstatte et uttrykk eller en formuleringsmåte med en annen: «da tenkte jeg at jeg skull- eller noe av det første jeg skrev da». Her avbrytes setningen midtveis og formuleres på nytt på en ny måte. Reparasjonen markeres av partikkelen «eller», som er en typisk selv-reparasjonsinnleder i norsk. Endelig kan selv-reparasjon opptre etter en fullført ytring (eller turkonstruksjonsenhet). Det kan for eksempel skje hvis man foregriper et forståelsesproblem og skyter inn et forklarende tillegg, slik som her: «Jeg så på avslutningen av den derre Kandidaten i går, – du vet den norske varianten av You're fired».

En egen form for selv-initiert selvreparasjon er den som forekommer etter at samtalepartneren har respondert. Det skjer særlig når en taler forstår på responsen at samtalepartneren har feiloppfattet eller misforstått det man sa, og så kommer inn med en ny versjon av ytringen. Her er et eksempel:

A: Hvor er du født?

B: Jeg er født den treogtyvende...

A: Nei hvor.