Mange har trodd at renhetsloven har eksistert for å sikre en god kvalitet på ølet, dette stemmer ikke helt.
Først og fremst ga renhetsloven mulighet til å skattlegge kornsorten bygg, som er basis for malten som brukes i ølbryggingen. Norske myndigheter fant ut at øl kunne være inntektsbringende, og syntes det var for vanskelig med ulik skatt på ulik alkoholstyrke. I tillegg var loven med å sikre at andre kornsorter som hvete og havre var forbeholdt matvarer.
Flere bryggerier følger likevel loven på frivillig basis, spesielt i Tyskland. De fleste bryggeriene deklarerer på etiketten hvorvidt flasken inneholder rent maltøl eller om maltet er blandet opp med rimeligere stivelseskilder som mais, ris eller sukker under fellesbetegnelsen råfrukt. For mange er dette et kvalitetsstempel, der man vet at bryggeriet ikke har endret på oppskriften for å bruke billigere ingredienser.
De fleste store norske bryggerier følger fortsatt renhetsloven frivillig ved brygging av sine tradisjonelle øl som for eksempel pils. Samtidig brygger de også varianter med tilsatt frukt eller krydder. Dette er da ikke for å gjøre ølet billigere i produksjon, men snarere tvert imot for å lage smaksrike produkter og følge trendene.
Renhetsloven må anses å ha vært en viktig bidragsyter til at det stort sett benyttes korn i ølbrygging, selv om det noen steder brukes ris og mais.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.