Egenskapene som Gregor Mendel studerte hos ertebplanter. Resultatene ga grunnlaget han trengte for å formulere Mendels først og andre arvelov.
Mendel produserte rene linjer av erteblomster som han krysset med hverandre for å studere hvordan egenskaper ble arvet fra en generasjon til den neste. For eksempel krysset han planter hvor alle hadde gule runde frø med planter hvor alle hadde grønne skrukkete frø. De syv karakterene Mendel studerte hos erteblomster: Form og farge på ertene, fargen på blomstene, form og farge på ertebelgene, plasseringen av blomstene, og plantenes høyde.

Rene linjer er en betegnelse i genetikken som blir brukt innen planteforedling om individer av samme art som er identiske i mange arveanlegg (gener). I husdyravl har man det liknende begrepet renavl.

Et eksempel på rene linjer er de erteblomstene Gregor Mendel avlet fram da han forsket på arv på 1800-tallet. Disse plantene produserte nøyaktig de samme egenskapene for hver generasjon i flere karaktertrekk som farge og form på ertene. Mendel krysset deretter rene linjer av erteblomster med hverandre for å finne ut hvordan egenskaper arves.

Framstilling av rene linjer

Rene linjer framstilles med intens innavl. Hos planter gjøres det ved selvpollinering og selvbefruktning. Man får da homozygote individer som krysses med hverandre for å opprettholde den rene linjen.

Bruk

Rene linjer er vanlig innen landbruket for å produsere like planter som modnes til samme tid – se planteforedling. Rene linjer egner seg også godt til å studere virkningen av forskjellige miljøfaktorer på plantenes vekst og utvikling.

Rene linjer brukes også innen forskning i genetikk for eksempel med bananfluer. Innen bananfluegenetikk brukes gjerne det engelske begrepet true breeding.

Innen husdyravl brukes ikke begrepet rene linjer slik som i planteforedling, men begrepet renavl/reinavl brukes om paring av dyr innen samme rase, med større grad av homozygoti enn om en parer sammen dyr av ulike raser. Linjeavl er i husdyravlen paring av dyr innen en rase som er mer i slekt (mer homozygote) enn gjennomsnittet i rasen.

Historikk

Betegnelsen rene linjer ble første gang brukt av den danske forskeren Wilhelm Ludvig Johannsen i 1905 i verket «Elemente der exakten Erblichkeitslehre» («Den eksakte arvelighetslærens elementer»). Fordi Johannsen var botaniker og forsket på bønner, ble betegnelsen knyttet til planter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg