To personer med forklær vrir på vinflasker som står i et stativ slik at gjærcellene skal samle seg ved korken i flasken.
To remueurer utfører remuage.
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Remuage er et fransk ord for et trinn i produksjonprosessen av musserende vin gjort etter den tradisjonelle metoden. På engelsk heter det riddling. Noe godt norsk navn finnes ikke.

Faktaboks

Uttale
remyasj
Etymologi

av fransk remuer, 'røre (rundt) i, blande, vende'

Ifølge denne metoden dannes boblene i vinen ved andre gangs gjæring på flaske, såkalt sekundærgjæring. Når gjæringen er ferdig, blir det igjen døde gjærceller på flasken, noe man ikke ønsker i glasset. Disse gjærrestene må derfor fjernes, og remuage er en spesiell teknikk med hensikt å samle alle gjærcellene i flaskehalsen rett under korken, slik at de lett kan fjernes med en metode kalt dégorgement.

Bakgrunn

Madame Clicquot-Ponsardin
Det skal ha vært Barbe-Nicole Ponsardin som oppfant metoden med remuage.

Ifølge en historie skal det ha vært Barbe-Nicole Ponsardin (1777–1866), kona til champagneprodusenten François Clicquot, som oppfant remuage. Hun skal ha tatt et kjøkkenbord, sagd det i to og montert delene i en omvendt V-form. Deretter boret hun en mengde hull i bordet der flaskene ble satt inn med flaskehalsen først, omtrent i horisontal stilling. Med denne oppfinnelsen ble remuage første gang tatt i bruk på begynnelsen av 1800-tallet.

Dette er sannsynligvis en av champagnehistoriens mange myter. Champagnehusets kjellermester, Antoine de Müller, var mer trolig oppfinneren av «kjøkkenbordet» som fikk navnet pupitre, 'skrivebord, pult'.

François Clicquot døde da Barbe-Nicole Ponsardin bare var 26 år. Hun overtok derfor champagnefirmaet og ga det navnet Veuve Cliquot Ponsardin. Veuve er fransk for 'enke'. Med en gul etikett på flaskene og med navnet Veuve Cliquot fikk champagnen navnet «Den gule enke» på folkemunne.

Arbeidsmetode

Manuell prosess

En remueur i en vinkjeller holder en vinflaske opp-ned
En remueur sjekker om gjærcellene har samlet seg nede ved korken. Legg merke til korken, som er en type brus- eller ølkork.
Foto av vinmaker som gjennomfører remuage
Av /Shutterstock.

Flaskene stilles opp i et pupitre-stativ. En spesialutdannet person kalt remueur (uttales remu'ør) tar tak i flaskebunnen, dreier flasken et visst antall grader rundt, ofte 1/16-del av full omdreining (22,5 grader), og slår samtidig flasken mot hullkanten slik at den får et lite slag eller «kakk». Dette bidrar til å løsne noe av gjærcellene. Samtidig reises flasken litt opp i en skråere stilling slik at de løsnede gjærrestene lettere glir ned i flaskehalsen.

Denne prosessen – en liten dreining, et lite «kakk» og øket skråstilling – gjentas til alle gjærrestene er samlet som en klump i flaskehalsen nederst ved korken. Korken er som oftest av type ølkork eller bruskork av metall. Noen få kvalitetsprodusenter bruker fortsatt naturkork i denne fasen av produksjonen.

En dyktig remueur kan håndtere 30 000–40 000 flasker per dag. Hele prosessen tar typisk tre til fire uker, og noen ganger måneder. Lengde på prosessen avhenger av flaskemengden, disponibel arbeidskraft og flaske-dreiningen/rotasjonen hver gang i antall vinkelgrader.

Datastyrt prosess

Den manuelle metoden brukes av et lite antall kvalitetsprodusenter, mens det mest vanlige er en datastyrt ramme eller flaskebeholder med navn Gyropalett. Den utfører en rekke datastyrte delprosesser drevet av en elektrisk motor.

Alt etter design og utførelse kan en gyropalett romme 540 flasker og gjøre den samme jobben raskere og billigere i løpet av rundt en uke. Den største fordelen er prosesstid, plasshensyn, kapasitet og anvendelighet.

En gyropalett kan normalt innstilles til å utføre tre arbeidsoperasjoner automatisk:

  1. horisontal lagring og modning på flaske
  2. remuage
  3. plassering av flaskene opp-ned i en kuldeblanding, se dégorgement

Det var tidligere ikke mulig med slike samkjørte delprosesser.

Hensikten med remuage

Følgende bildeillustrasjon viser resultatet når remuage er ferdig utført med døde gjærceller samlet nederst i flaskehalsen rett under korken. Da er det klart for degorsjering som er neste trinn i produksjonsprosessen når gjærcelleproppen fjernes.

Nye hjelpemidler

Bentonitt

For å lette arbeidet med remuage kan basevinen tilsettes bentonitt ved tapping på flaske. Dette er et leireaktig mineral med stor absorpsjonsevne. Bentonitt tilsettes fordi gjærrestene ikke så lett fester seg til flaskeveggen når bentonitt er til stede.

Bidule

Bidule er en liten plastkapsel (kopp) som settes fast på innsiden av korken. Der samles gjærrestene som lettere fjernes ved degorsjering. Plastkapselens ytterdiameter er tilpasset innerdiameter øverst i flaskehalsen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg