Remipedier, klasse av krepsdyr, Crustacea. Remipedier er noen eiendommelige krepsdyr. Med sin primitive bygning minner de om det utseende man tror krepsdyrenes forfedre kan ha hatt. Selv om det bare er kjent noen få arter, er de plassert i en egen klasse, Remipedia. Det er kjent fossile remipedier, men de første nålevende arter ble beskrevet i 1978.

Remipediene blir 10 - 40 mm lange. Kroppen består av en hoderegion, og en bakkropp med omkring tretti ensartede segmenter. Hodet har følehorn, men remipediene er blinde. Hvert av bakkroppssegmentene har svømmeføtter som peker ut på sidene. De er annerledes bygget enn føtter hos noen andre krepsdyr. Dyrene svømmer på ryggen. Det er i alt kjent sytten arter fra subtropiske områder i Australia, Karibien og Kanariøyene. De lever i underjordiske huler, gjerne i nærheten av kysten. Hulene er spesielle ved at de ofte har to lag med vann, hvorav det underste, hvor krepsdyrene lever, er meget saltholdig.

Nyere undersøkelser fra 2010 tyder på at remipediene er beslektet med insekter. Det skyldes likheter i hjerne og nervesystem, og i forekomst av visse proteiner. Det betyr at insektene kan ha oppstått fra vannlevende forfedre, og ikke fra myriapoder på land.

R. C. Brusca & G. J. Brusca. 2003. Invertebrates. 2nd edition. Sinauer, Massachusetts.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.