Remipedier er en klasse av krepsdyr. Remipedier er noen spesielle krepsdyr. Med sin primitive bygning minner de om det utseende man tror krepsdyrenes forfedre kan ha hatt. Selv om det bare er kjent noen få arter, er de plassert i en egen klasse, Remipedia. Det er kjent fossile remipedier, men de første nålevende artene ble beskrevet i 1978.
Remipediene blir 10–40 millimeter lange. Kroppen består av en hoderegion, og en bakkropp med omkring 30 ensartede segmenter. Hodet har følehorn, men remipediene er blinde. Hvert av bakkroppssegmentene har svømmeføtter som peker ut til sidene. De er annerledes bygget enn føtter hos andre krepsdyr. Dyrene svømmer på ryggen.
Det er i alt kjent 17 arter fra subtropiske områder i Australia, Karibia og på Kanariøyene. De lever i underjordiske huler, gjerne i nærheten av kysten. Hulene er spesielle ved at de ofte har to lag med vann, hvorav det underste, der krepsdyrene lever, er meget saltholdig.
Nyere undersøkelser fra 2010 tyder på at remipediene er beslektet med insekter. Dette skyldes likheter i hjernen og nervesystemet, og i forekomst av visse proteiner. Det betyr at insektene kan ha oppstått fra vannlevende forfedre, og ikke fra myriapoder på land.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.