Metningsremanens representerer det sterkeste magnetfeltet et materiale kan produsere. For eksempel kan neodymmagneter ha en remanens på 1,3 tesla.
Såkalt isoterm remanent magnetisering (IRM) kan oppnås ved først å gi et materiale en metningsremanens i én retning og så plassere materialet i et ytre magnetisk felt med motsatt retning. Materialets IRM er remanensen som er igjen når materialet fjernes fra det siste ytre magnetiske feltet. Dette kalles også demagnetiseringsremanens. Dersom et materiale med metningsremanens avmagnetiseres ved å plassere det i magnetfeltet til en vekselstrøm, kalles remanensen som er igjen når strømmen slås av for AC demagnetiserings-remanens.
En annen type remanens kalles ikkehysterese-remanens (anhysteretic remanent magnetization, ARM). ARM oppnås ved først å plassere en magnet i magnetfeltet til en vekselstrøm pluss en likestrøm. Så minskes vekselstrømmen gradvis til null. Da oppnås en såkalt ikkehysterese-magnetisering. Til slutt slås også likestrømmen av. Magnetiseringen materialet da har, er dets ARM.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.