Relevanslogikk er en gruppe oppfatninger innen logikk og filosofisk logikk som har det til felles at premissene i en gyldig slutning må være relevante for konklusjonen.

Innen klassisk logikk gjelder den regel at fra et selvmotsigende premiss (det vil si et premiss av formen «p og ikke-p») følger en hvilken som helst påstand. Relevanslogikk bryter med denne irrelevansoppfatningen og begrenser følgerelasjonen.

Opprinnelsen til relevanslogikken er Wilhelm Ackermanns utvikling av begrepet om «streng implikasjon» fra 1956. Begrepet ble videreutviklet av Alan Anderson og Nuel Belnap som ble pionerene innen relevanslogikken i en serie publikasjoner i 1959–1974.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.