Relasjonell musikkterapi er en retning innenfor musikkterapien som legger vekt på samspillet mellom terapeut og klient som en viktig faktor i terapiprosessen. Det handler her om den grunnleggende relasjonen som oppstår mellom terapeut og klient når de musiserer sammen.

Gjennom den affektive kommunikasjonen i musikken, skapes et opplevelsesgrunnlag som kan utforskes videre verbalt og danne grunnlag for nye måter å forstå seg selv på. En relasjonell musikkterapi betoner betydningen av den terapeutiske alliansen som en virksom faktor i terapien.

Utgangspunktet for relasjonell musikkterapi ligger i en filosofisk og metodisk tradisjon bestående av fenomenologi og hermeneutikk, med andre ord en fortolkende fenomenologi.

Sentrale begreper i den relasjonelle tilnærmingen er «intersubjektivitet», «implisitt relasjonell kunnskap», «vitalitet», «synkronisering og affektinntoning», «affektintegrering» og «mentalisering».

Intersubjektivitet danner et viktig grunnlag for den relasjonelle teorien. Her slås det fast at vårt sinn er åpent og intersubjektivt avhengig – vi starter livet som dialogorienterte og intensjonale individer. Kontakten med andre er i utgangspunktet ikke-verbal, hvor erfaringer, kropp og affekter er kjerneelementer. Intersubjektivitet kommer til syne gjennom felles oppmerksomhet og ved å dele intensjoner og følelsesmessige tilstander. En sentral målsetting for musikkterapien blir å utvide klientens levde erfaring og intersubjektive oppmerksomhet gjennom nye måter å relatere seg på gjennom musikken.

En av de sentrale personene i denne tradisjonen er psykiateren Daniel Stern og den norske musikkterapeuten Gro Trondalen har overført hans tenkning til musikkterapien. Stern opererer med ulike former for selvoppfatninger som opptrer i ulike faser i barnets første leveår, men som alle er virksomme gjennom hele livet. Den utviklingspsykologiske og relasjonelle vendingen har vist seg å passe svært godt med hvordan musikkterapeuter har arbeidet med improvisasjon, særlig i den «kreative musikkterapien», i tradisjonen fra musikkterapeutene Paul Nordoff og Clive Robbins. Gjennom improvisasjonene skjer det en gjensidig musikalsk tilpasning, samtidig med en regulering av følelsene. Her er evnen til affektinntoning et viktig element, det vil si en empatisk innlevelse i klienten. Musikken betraktes som et kommunikasjonsmiddel og gjennom musikken lærer personene å bli kjent med hverandre. De får hva som kalles en «implisitt relasjonell kunnskap» om hverandre.

Også teori om mentalisering gis aktualitet i forbindelse med musikkterapi, og ikke minst betydningen av å anerkjenne klientenes opplevelser. Begrepet stammer fra psykologien og handler om hvordan vi er bevisste våre egne eller andres mentale tilstander, eller hva andre mennesker har av behov, begjær, følelser, tro, mål, hensikter og motiv. Det handler om evnen til å se andre fra innsiden og oss selv fra utsiden.

  • Gro Trondalen: Relational Music Therapy. An Intersubjective Perspective, Barcelona Publishers, 2016.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.