relasjonell estetikk

Artikkelstart

Relasjonell estetikk er en kunstteori og en betegnelse på kunst som skaper situasjoner og sosiale relasjoner heller enn estetiske objekter. Begrepet ble lansert av den franske kuratoren Nicolas Bourriaud, for å definere ulike sosiale og interaktive, deltakerbaserte kunstneriske uttrykksformer som etablerte seg i løpet av 1990-årene.

Den relasjonelle estetikken knytter an både til kunstretninger som dadaisme og fluxus, og til situasjonistenes idé om improviserte vandringer og «happenings» i byrommet som en vei til politisk og psykologisk innsikt og forløsning.

Eksempler på relasjonsestetisk kunst kan være Rirkrit Tiravanijas måltider servert til publikum i gallerier, Tobias Rehbergers japanske hage på Manhattan i New York i 2001, eller Liam Gillicks «plattformer»: minimalistiske interiørelementer inspirert av modernistisk kontordesign som skal oppfordre til samtale og diskusjon.

Andre kunstnere som Bourriaud knytter til 1990-årenes relasjonelle estetikk er Maurizio Cattelan, Jens Haaning, Philippe Parreno, Dominique Gonzalez-Foerster, Pierre Huyghe og Vanessa Beecroft.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Bourriaud, Nicolas: Esthétique Relationelle, 1998. Til norsk Relasjonell estetikk i 2007, utgitt på Pax Forlag.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg