relé - elektronikk

Virkemåten for et elektrisk relé. Når det går strøm i reléspolen, får vi en elektromagnet. Ankeret trekkes da mot spolen, og strømmen blir sluttet i kontaktpunktet. (Den nederste kontaktfjæren dyttes opp pga. ankerets bevegelse).

Relé. av /Store norske leksikon ※. Gjengitt med tillatelse

Elektrisk relé, en anordning hvor man med lav elektrisk effekt kan bryte eller slutte kontakter i kretser med høy effekt. Et relé er i sin enkleste form en elektromagnet hvor man ved å variere strømmen i en vikling får et opplagret anker til å bevege seg og derved mekanisk legge om kontakter. Releer ble første gang brukt av S. F. B. Morse ca. 1840 for forsterkning av telegrafsignaler.

Faktaboks

Uttale
relˈé
Etymologi
fra fransk

Releer brukes i sterkstrømsteknikken for kontroll og beskyttelse (overspenningsrelé, kortslutningsrelé, retningsrelé, distanserelé), i telegrafi for forsterkning, styring og kontroll, og i analoge telefonsentraler. Mange reléfunksjoner er etter hvert erstattet av elektroniske kretser, ofte kalt halvlederreleer.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg