Rekvisisjon, krav, begjæring, forlangende; dokument der noe blir rekvirert; anvendes i juridisk språkbruk særlig om begjæring om foretagelse av en tvangsforretning. Uttrykket forekommer imidlertid også i annen sammenheng om begjæringer rettet til domstoler eller administrative myndigheter. En annen betydning av ordet som har fått atskillig utbredelse, antagelig under påvirkning fra engelsk (requisition), er tvangsavståelse av eiendom, især i krise- og krigstid; rekvisisjon betyr da rettslig sett det samme som ekspropriasjon.

Den viktigste rekvisisjonslov er lov om militære rekvisisjoner av 29. juni 1951, som gir nærmere regler om de militære myndigheters rekvisisjonsrett under krig, i beredskapssituasjoner eller ved større militære øvelser. Gjenstand for rekvisisjon kan være varer og annet løsøre av enhver art, fast eiendom, personlige arbeidsytelser, disposisjonsrett over alle slags transportmidler, fabrikker, verksteder, kraftverk og annet. Det er adgang til å kreve sivile personer, løsøre, bedrifter m.m. flyttet fra et område til et annet. En rekvisisjon skal være skriftlig og nøyaktig angi det som skal ytes, samt tid og sted for ytelsen. Ytelser og tap som følge av rekvisisjonen skal godtgjøres av statskassen. For skip er det egen rekvisisjonslov av 19. desember 1952.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.