Dyreorganismens evne til å nydanne ødelagte eller tapte kroppsdeler ved vekst ut fra gjenværende deler.

Restitusjon (normal eller fysiologisk regenerasjon) omfatter fornyelse av organdeler som normalt avslites (f.eks. overhudens hornlag, tarmens epitelceller) eller skiftes periodisk (f.eks. leddyrenes hudskjelett, fuglenes fjær, pattedyrenes hår og tenner).

Reparasjon (erstatningsregenerasjon) omfatter tilfeller der nydannelsen skjer etter tap på grunn av skade (traumatisk regenerasjon) eller på grunn av naturlig oppdeling (delingsregenerasjon), f.eks. ved vegetativ, ukjønnet formering hos lavere virvelløse dyr. Reparasjon skjer alltid etter småskader, hos mindre komplekse organismer også etter svære kroppsskader. En gjenværende hundredel av en ferskvannspolypp eller flimmerorm kan regenerere til fullstendig individ. Kjent er også nydannelse av tapte armer hos sjøstjerner; i ekstreme tilfeller kan en hel sjøstjerne utvikles fra en avskåret arm. En meitemark som har fått avskåret for- og bakende, kan regenerere disse. Hele lemmer kan gjendannes hos leddyr, fisk og padder. Ny hale kan vokse ut hos firfisle som har mistet den, men i den regenererte halen er virvelsøylen kun en bruskstreng.

Regenerasjonsevnen er mindre hos mer komplekst bygde dyr, unntak er hjuldyr og rundormer, som synes å mangle evne til regenerasjon. Hos pattedyr innskrenker den seg stort sett til sårheling, utvekst av nye perifere nervefibrer og kompensatorisk hypertrofi, f.eks. når én nyre fjernes, vil den gjenværende øke i størrelse, eller når en stor del av et organ som lever eller bukspyttkjertel fjernes, vil den gjenværende del øke til samme størrelse som hele organet – uten at de tapte deler gjendannes. Regenerasjonsevnen avtar med individets alder. Regenerasjon av lemmer hos padder skjer bare hos larvene.

En nydannet legemsdel blir vanligvis lik den tapte del (homomorfose), men kan også bli til noe annet (homoeose), f.eks. kan et fjernet stilkøye hos krepsdyr regenerere til følehorn. På et skadested kan også regenereres et organ som normalt ikke har noe der å gjøre (heteromorfose), f.eks. kan et snitt i siden på en flimmerorm utløse en hodedannelse.

Regenerasjon skjer fra ansamlinger av udifferensierte celler (regenerasjonsblastem) i skadeområdet, eller ved at det fra anlegg i skadeområdet skjer en omleiring og nydifferensiering (morphallaxis). Hos flimmerormer og børsteormer fremkommer blastemet ved deling og formering av særskilte reserveceller som har bevart embryonale egenskaper. Hos høyerestående dyr skjer regenerasjonen ved celler fra samme kimblad som opprinnelig har gitt opphav til det skadde organ. Dette gjelder ikke nødvendigvis for lavere dyr, der muskulatur kan regenerere fra ektodermale celler, og tarmrør gjendannes fra mesodermale celler. De vev som har størst regenerasjonsevne hos mennesket, er epiteler, bindevev, benvev, karvev og blodceller («stamceller»). Muskelceller (tverrstripete muskelfibrer) har en viss, men ikke stor evne til regenerasjon. Tapte nerveceller erstattes ikke. Regenerasjonsprosessene hos dyr er fremdeles lite kjent. Eksperimentelle regenerasjonsforsøk er med å kaste lys over dyrenes individuelle utvikling og formering.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.