Regenerasjon er innen biologien dyrenes evne til å nydanne ødelagte eller tapte kroppsdeler ved vekst ut fra gjenværende deler. Regenerasjonsprosessene hos dyr er fremdeles lite kjent. Eksperimentelle regenerasjonsforsøk er med å kaste lys over dyrenes individuelle utvikling og formering.

Faktaboks

Uttale
regenerasjˈon

Restitusjon

Restitusjon (normal eller fysiologisk regenerasjon) omfatter fornyelse av organdeler som normalt avslites (for eksempel overhudens hornlag, tarmens epitelceller) eller skiftes periodisk (for eksempel leddyrenes hudskjelett, fuglenes fjær, pattedyrenes hår og tenner).

Reparasjon

Reparasjon (erstatningsregenerasjon) omfatter tilfeller der nydannelsen skjer etter tap på grunn av skade (traumatisk regenerasjon) eller på grunn av naturlig oppdeling (delingsregenerasjon), for eksempel ved vegetativ, ukjønnet formering hos lavere virvelløse dyr.

Reparasjon skjer alltid etter småskader, hos mindre komplekse organismer også etter svære kroppsskader. En gjenværende hundredel av en ferskvannspolypp eller flimmerorm kan regenerere til et fullstendig individ. Det er også kjent at det kan forekomme nydannelse av tapte armer hos sjøstjerner; i ekstreme tilfeller kan en hel sjøstjerne utvikles fra en avskåret arm. En meitemark som har fått avskåret for- og bakende, kan regenerere disse. Hele lemmer kan gjendannes hos leddyr, fisk og padder. Ny hale kan vokse ut hos firfisle som har mistet den, men i den regenererte halen er virvelsøylen kun en bruskstreng.

Regenerasjonsevnen er mindre hos mer komplekst bygde dyr. Et unntak er hjuldyr og rundormer, som ser ut til å mangle evne til regenerasjon. Hos pattedyr innskrenker den seg stort sett til sårheling, utvekst av nye perifere nervefibre og kompensatorisk hypertrofi, for eksempel at når én nyre fjernes, vil den gjenværende øke i størrelse, eller når en stor del av et organ som lever eller bukspyttkjertel fjernes, vil den gjenværende del øke til samme størrelse som hele organet – uten at de tapte deler gjendannes. Regenerasjonsevnen avtar med individets alder. Regenerasjon av lemmer hos padder skjer bare hos larvene.

En nydannet legemsdel blir vanligvis lik den tapte delen (homomorfose), men kan også bli til noe annet (homoeose), for eksempel kan et fjernet stilkøye hos krepsdyr regenerere til følehorn. På et skadested kan det også regenereres et organ som normalt ikke har noe der å gjøre (heteromorfose), for eksempel kan et snitt i siden på en flimmerorm utløse en hodedannelse.

Mekanisme

Regenerasjon skjer fra ansamlinger av udifferensierte celler (regenerasjonsblastem) i skadeområdet, eller ved at det fra anlegg i skadeområdet skjer en omleiring og nydifferensiering (morphallaxis).

Hos flimmerormer og børsteormer fremkommer blastemet ved deling og formering av særskilte reserveceller som har bevart embryonale egenskaper.

Hos høyerestående dyr skjer regenerasjonen ved celler fra samme kimblad som opprinnelig har gitt opphav til det skadde organet. Dette gjelder ikke nødvendigvis for lavere dyr, der muskulatur kan regenerere fra ektodermale celler, og tarmrør gjendannes fra mesodermale celler.

Mennesket

De vevene som har størst regenerasjonsevne hos mennesket, er epiteler, bindevev, beinvev, karvev og blodceller («stamceller»). Muskelceller (tverrstripete muskelfibrer) har en viss, men ikke stor evne til regenerasjon. Tapte nerveceller erstattes ikke.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg