Regenerasjon hos planter er nydannelse og vekst av et organ eller en del av et organ som tidligere er fjernet. Planten kan dermed erstatte delen som mangler. Dette kan skje fordi planter er modulære organismer, veksten er ikke fast bestemt til en enhetlig organisme. Modulariteten gir fleksibilitet.
Regenerasjon av plantevev kommer til uttrykk ved vegetativ formering av planter med stiklinger. En stikling er en avskåret stengel eller grenbit med noen knopper på, og på denne kan det dannes både nye røtter og nye skudd.
De nye skuddene på stiklingen kommer fra de påsittende knoppene, mens røttene kommer fra den nedre sårflaten, til dels også et stykke oppover på stengelen. I sårflaten foregår det rikelig med celledelinger og det dannes et sårvev, kallus, av udifferensierte celler. Etter hvert begynner en differensiering i dette vevet, med dannelse av rotanlegg som vokser ut til nye røtter: adventivrøtter.
Denne rotdannelsen er avhengig av plantehormonet auxin, som blir produsert i stiklingenes knopper og transporteres ned til sårflaten der det hoper seg opp. Hos noen arter er auxinproduksjonen for liten, men her kan rotdannelsen fremkalles ved å sette stiklingene i en løsning med syntetisk auxin, for eksempel α-naftaleneddiksyre, indolsmørsyre.
Et eksempel på regenerasjon av skudd finner vi blant annet hos løvetann, hvor en gjenværende del av roten kan gi opphav til et nytt skudd. Nydannelse av både skudd og røtter skjer for eksempel hos avskårne begoniablad, noe som utnyttes ved formering av denne planten. Bladstilken settes da ned i fuktig sand. Røtter dannes ved basis av bladstilken og nye skudd fra bladflaten, spesielt hvis denne såres med små innsnitt.
Ytre forhold, som temperatur og daglengde, har betydning for om både skudd og røtter eller bare det ene organet blir dannet. Sannsynligvis virker disse faktorene inn på mengdeforholdet mellom hormonene auxin og cytokinin i begoniabladet. Auxin stimulerer rotdannelse, mens cytokinin stimulerer skuddannelse eller bladdannelse.
Regenerasjon av cellevev foregår blant annet på stengler hos Coleus hvis en av ledningsstrengene skjæres over. Levende celler i margen vil da omdannes til nye vedrørceller og silrørceller, og disse forbindes med de intakte ledningsbanene ovenfor og nedenfor snittet.
Studier av regenerasjon har bidratt til innsikt i hvordan plantenes vekst normalt foregår og hvordan den styres. Slike studier demonstrerer at mange (muligens alle) levende planteceller har evne til dedifferensiering og evne til å danne meristematiske celler, og derved gi grunnlag for ny vekst og differensiering.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.