Reformdrakt, betegnelse på kvinneklær skapt som et fornuftig alternativ til motedraktene, først og fremst fra slutten av 1800-tallet. Diskusjonen om en sunnere drakt enn motedraktene, hadde med pauser pågått i Europa fra 1600-tallet. Ca. 1850 lanserte den amerikanske kvinnesaksforkjemperen Amelia Bloomer en orientalsk-inspirert reformdrakt med ankelside ballongbukser under et halvlangt skjørt.

I 1880-årene begynte flere å interessere seg for reformdraktbevegelsen, også i Norge. Professor i kunsthistorie, Lorentz Dietrichson, holdt tre foredrag om «Mode og dragtreform» i 1886. Han fremhevet at den nye drakten ikke måtte sitte stramt, at alle plagg skulle bæres av skuldrene, at de skulle være lette og sørge for jevn temperatur over hele kroppen. Samme år ble det hos Steen & Strøm i Oslo stilt ut en turist- eller sportsdrakt som tok hensyn til disse punktene. Initiativet var støttet bl.a. av Norsk Kvinnesaksforening. Frem til rundt 1905 engasjerte flere seg i arbeidet for en ny, sunn og praktisk kvinnedrakt. Reformforsøkene førte ikke til større endring i påkledningen for kvinner flest, men sportsdraktene ble etter hvert preget av de nye ideene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.