refleksbue

Artikkelstart

En refleksbue er betegnelsen på den «buen» eller veien som en refleks tilbakelegger.

En refleksbue består av fem komponenter:

  1. reseptororgan
  2. afferent, sensorisk nevron
  3. sentralorgan/synapse
  4. efferent, motorisk nevron
  5. effektororgan

Ryggmargen er refleksbuens sentralorgan og danner et selvstendig nervesenter som styrer den ubevisste eller reflektoriske reguleringen av kroppens funksjoner. Reguleringen er ubevisst eller ikke-viljestyrt i den forstand at noen av de nerveimpulsene den tilføres, behandles der og ikke i hjernen. Vi skiller mellom to typer refleksbuer: direkte og indirekte.

Direkte refleksbue

Den direkte refleksbuen består av to nevroner. Her oppstår egenrefleksene. Fra reseptororganet ledes impulsen eller irritamentet til sentralorganet (ryggmargen) via de de bakre, sensoriske røttene og går direkte til forhorncellene i samme ryggmargsegment. Her kobles impulsen til efferente, motoriske nevroner som leder til effektororganet.

Et eksempel på en direkte refleksbue er knerefleksen (patellarsenerefleksen), hvor et slag på kneskjellsenen (ligamentum patellae) tøyer eller strekker lårmuskelen (musculus quadriceps femoris), og fører øyeblikkelig til en ikke-viljestyrt sammentrekning av den samme muskelen.

Indirekte refleksbue

Den indirekte refleksbuen har ett eller flere innskutte internevroner mellom det afferente og det efferente nevronet, slik at impulsen eller irritamentet kan ledes over flere ryggmargsegmenter. Her oppstår fremmedrefleksene, hvor impulsen utløser en reaksjon på et annet sted enn der irritamentet oppsto.

Et eksempel er blunkerefleksen (kornealrefleksen), hvor berøring av hornhinnen (cornea) fører til blunking.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg