Referansegruppe, sosiologisk uttrykk som brukes om en sosial gruppe en person identifiserer seg med, eller tolker sin egen stilling i lys av. Viktige referansegrupper er sosiale klasser og lag, sosiale, kulturelle og religiøse fellesskap, lokalsamfunn, omgangskretser, gjenger osv.

Uttrykket ble lansert i 1942 av amerikaneren Herbert H. Hyman i boken The Psychology of Status og slo raskt rot i samfunnsvitenskapene. Det egner seg godt til å fange inn menneskers sosiale karakter: Mennesker får i stor grad sin identitet fra de grupper de (mer eller mindre vellykket) identifiserer seg med. Sosial identifikasjon har derfor tradisjonelt hatt stor betydning for meninger og atferd, blant annet i politikken. De fleste har imidlertid flere referansegrupper og kan derfor av og til, for eksempel ved politiske valg, komme under såkalt krysspress.

Krysspress skaper i noen grad en identitetskrise; man må ta stilling til hvilken av ens referansegrupper som er viktigst for en. Mange reagerer på krysspress med tilbaketrekning, altså med å ikke ta et valg. I politikken blir de da hjemmesittere eller sofavelger.

I en del tilfeller kan det også oppstå spenninger mellom personers referansegrupper og deres faktiske situasjon: de kan ha en referansegruppe som sosialt, økonomisk eller kulturelt ligger «over» den de fleste iakttagere mener de burde ha. Den snobbete personen er et eksempel på en slik. Han eller hun omgås og forsøker å ligne på andre personer enn den vedkommende ville hatt mest glede av å omgås. Sosial streben er også et uttrykk for at en person søker å skifte referansegruppe («oppover»).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.