Et norsk Sea King redningshelikopter.
Et norsk Sea King redningshelikopter på besøk i Valkenburg, Nederland 8. november 1989. Disse maskinene ble tatt i bruk i 1973 og brukes enda.

I Norge er redningstjeneste definert som «offentlig organisert øyeblikkelig innsats fra flere samvirkepartnere for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes- eller faresituasjoner, og som ikke blir ivaretatt av særskilt opprettede organer eller ved særskilte tiltak».

Videre heter det at «redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige organer, frivillige organisasjoner og private virksomheter og personer, under ledelse og koordinering av to hovedredningssentraler og underordnede lokale redningssentraler».

Organisering og ledelse

Redningstjenesten sorterer under Justis- og beredskapsdepartementet som sentralt administrativt organ. Ansvaret for redningsaksjoner er delt mellom to hovedredningssentraler (HRS), henholdsvis på Sola for Sør-Norge og i Bodø for Nord-Norge. De to hovedredningssentalene har ansvaret for hver sin del av landet og havområdet utenfor, delt på 65° nord for havområdene og langs fylkesgrensen mellom Trøndelag og Nordland for landområdene. Ansvaret omfatter all redningstjeneste, både land, sjø og luft.

Politimestrene i politidistriktene med ansvar for Bodø og Sola er hovedredningssentalenes ledere i kraft av at de er formenn for en redningsledelse sammensatt av representanter for sentrale samvirkepartnere. De fast oppnevnte medlemmene er Forsvaret, Luftfartstilsynet, Kystverket, Sjøfartsdirektoratet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Helsedirektoratet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Utover dette inviteres Telenor Kystradio, Frivillige Organisasjoners Redningsfaglige Forum og Redningsselskapet som faste medlemmer i redningsledelsen. Denne redningsledelsen kan få bistand fra oppnevnte rådgivere som tilkalles etter behov i det enkelte redningstilfelle.

Ved HRS finnes det en avdelingsdirektør som har funksjon som daglig leder, en redningsinspektør med ansvar for operativ drift og en redningsinspektør med ansvar for plan, opplæring og utvikling. Operasjonsrommet bemannes døgnkontinuerlig av redningsledere med ulik relevant erfaringsbakgrunn.

Samtlige av landets politidistrikter og sysselmannskontoret på Svalbard har ansvaret for å etablere lokale redningssentraler (LRS) under ledelse av vedkommende politimester og sysselmann etter samme mønster som for HRS. LRS rapporterer omgående ulykkestilfeller til HRS, og styrer disse inntil HRS bestemmer fordelingen av oppgavene.

Redningstjenesten kan søke bistand fra andre offentlige etater og private organisasjoner med kapasitet og erfaring for å kunne delta.

Ressurser og kapasiteter

Redningstjenesten har blant anna til rådighet seks helikoptre som er på døgnkontinuerlig beredskap med mannskaper på tilstedevakt. Disse opereres av Luftforsvarets 330 skvadron, med hovedbase på Sola, og med maskinene fordelt på Banak, Bodø, Ørland, Rygge og Sola. Det har vært gjennomført et større utredningsarbeid med sikte å skifte ut disse maskinene med moderne redningshelikoptre med større rekkevidde og flyhastighet (NAWSARH-prosjektet), og regjeringen besluttet i desember 2013 å kjøpe inn AgustaWestlands AW101 som Norges nye redningshelikoptre. Fra 2023 har AW101, som i Norge har fått navnet SAR Queen, overtatt for alle de gamle Sea King helikoptrene.

Sysselmannen på Svalbard har dessuten betydelig helikopterkapasitet som også er bestemt for redningsinnsats på Svalbard og i hav- og polarområdene omkring. To Super Puma driftet av CHC redningshelikoptre er stasjonert ved Svalbard lufthavn.

På enkelte offshoreinstallasjoner eller helikopterbaser har oljeselskapene fast stasjonerte søk-og redningshelikoptre som del av deres egen beredskapsorganisasjon. Primæroppgaven er å drive redningstjeneste på og ved installasjonene. Helikoptrene står også til disposisjon for hovedredningssentralene ved behov.

Redningstjenesten er organisert ved kongelig resolusjon av 22. juni 2015, som erstatter kongelig resolusjon av 4. juli 1980 og kongelig resolusjon av 13. september 2013 – som aldri trådte i kraft.

Internasjonalt samarbeid

Norge har undertegnet Chicagokonvensjonen om sivil luftfart av 1944 med senere tillegg om internasjonalt samarbeid innen flyredningstjenesten, og IMO-konvensjonen av 1979 om redningstjenesten til sjøs. Norge har avtale med Russland om redningstjenesten i Barentshavet, og med Sverige og Finland om redningstjeneste i grensestrøk. Uoffisielle avtaler er inngått med Storbritannia om redningsarbeid i Nordsjøen.

Norge er tilsluttet U.S. Coast Gards globale varslingssystem for skip (AMVER) og deltar i COSPAS/SARSAT-prosjektet om bruk av satellitter til oppfanging og posisjonsbestemmelse av signaler fra nødpeilesendere.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg