redningsdrakt

Draktene er påbudt som redningsmateriell om bord på oljerigger og skip som i Norge bestemmes nærmere av Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet. Kravene varierer noe mellom de ulike bruksområdene, i tillegg kommer egne krav knyttet til luftfarten.

På den norske kontinentalsokkelen stiller Petroleumstilsynet spesifikke krav til flyteegenskaper, passform, bruksegenskaper, og tilgjengelighet. Det skilles mellom A-drakt og B-drakt, der A-drakt benyttes under helitransport og skal samsvare med krav innen luftfarten i tillegg. B-drakten brukes på plattform. Draktene skal blant annet ta hensyn til brukerens kroppsform for både kvinner og menn, de skal hindre vanninntrengning i hals og håndledd uten at blodtilførselen begrenses, ha integrerte flyteinnretninger, nødpeilesender-lomme, antiskli-belegg i fotsåle og generelt være lette å bevege seg i. Videre skal den kunne holde en person flytende med ansiktet opp i grov sjø, kunne ventileres ved overskuddsluft inne i drakt, og leveres med en fastmontert løftesnor, kameratline og sprutbeskyttelse. I tillegg skal draktene ha et enkelt pustesystem for korte perioder under vann, og termisk beskyttelse som både tar hensyn til hypotermi, men også hypertermi ved opphold i lukkede rom med solinnstråling som for eksempel et helikopter.

Innen sjøfarten reguleres kravene av Sjøfartsdirektoratet, som er i tråd med SOLAS-konvensjonen. Brukskravene er ofte de samme som i offshorenæringen, men med noe variasjon etter hvor fartøyet skal gå, typen farkost, og størrelse.

• redningsflåte
• skipsulykker
• ulykker i petroleumsbransjen