Rastafari-bevegelsen, religiøs bevegelse som oppstod i 1930-årene blant den svarte befolkningen på Jamaica og som bygger på drømmen om å vende tilbake til Afrika, på basis av en egen tolkning av Bibelen der Etiopia identifiseres med det lovte landet. Bevegelen er derfor også kjent som etiopianisme. Bevisstheten om Afrika som egentlig hjemland for alle svarte stod sterkt allerede tidligere, bl.a. som resultat av Marcus Garveys virksomhet i Kingston fra 1914. Rastafari er oppkalt etter Ras («Prins») Tafari, som i 1930 ble kronet som keiser Haile Selassie av Etiopia. Den har et millenaristisk preg, og uttrykker den frustrasjon og protest som preger en stor del av den svarte befolkningen. De svartes «eksil» i Amerika betraktes som parallelt med jødenes landflyktighet, og Haile Selassie som Messias.

Bevegelsen vokste i 1960- og 1970-årene, og en regner i dag med ca. 100 000 tilhengere. Den forkynte et militant, men ikke-voldelig og temmelig generelt politisk og sosialt budskap. «Babylon»-begrepet ble utviklet, der Babylon stod for Storbritannia (kolonimakten), USA (industrimakten), borgerskapet og kirken - i motsetning til Etiopia som Sion. Opp mot disse negative kreftene setter rastafarianerne først og fremst Jah (Gud), åndelig fordypelse, nestekjærlighet og et enkelt liv uten overdrevent strev etter materielle goder.

Rastafari er en udogmatisk religion som omfatter både organiserte trossamfunn som The Twelve Tribes of Israel, og mer uorganiserte miljøer. Noen karakterstika som ikke gjelder alle, er bruk av ganja (marihuana) i forbindelse med Itation (meditasjon) og reasoning (resonnerende samtale om åndelige spørmål). Alkohol forstås derimot som et unaturlig og undertrykkende rusmiddel som hvite koloniherrer gjennom tidene har brukt som et middel til å ødelegge andre kulturer. Nevnes kan også I-tal food, dvs. naturlig mat uten kjemiske tilsetningsstoffer, det uflidde håret (dreadlocks) som står i kontrast til den unaturlige glatte frisyren som dominerer i Vesten,  og nyabinghi, det rytmiske elementet som kjennetegner bl.a. reggae. Rastafarianernes budskap er blitt internasjonalt kjent særlig gjennom en rekke av reggaemusikkens fremste representanter, bl.a. Bob Marley og Burning Spear.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.