rappell (klatring)

Rappell er å fire seg ned med en kombinasjon av tau og egnet taubrems fra et fast punkt i et terreng der det er for løst eller bratt til å komme ned trygt på en annen måte. Rappell brukes i klatring, grotting, juving og i tilkomstteknikk.

Det er tryggest og enklest å bruke statiske tau til rappell. Klatrere bruker imidlertid dynamiske tau også til kapell, med mindre det er snakk om steder der det er hensiktsmessig og ha med egne tau til rappell for å redusere slitasjen ved gjentatt bruk over tid.

Rappell ble først gjort ved å kveile tauet rundt kroppen i en Dülfersitz (kroppsrappell på norsk). Senere gikk man over til å bruke karabinere. De siste 20 årene har det kommet en rekke varianter av taubremser til å rappellere med. Hvilket utstyr man velger å bruke avhenger av grad av sikkerhet som kreves og hvordan tilgangen til starten på rappellen er. Det er derfor stor forskjell på utstyr som brukes til rappell i klatring eller annen utendørsaktivitet der utstyret må fraktes over lengre avstander og i industriell tilkomstteknikk eller i det militære.

Det vanligste er å fire seg ned med ryggen vendt ut. På denne måten kan man kontrollere nedstigningen godt og man kan se om det er løse steiner eller utspring man må ta hensyn til. Det brukes imidlertid også andre metoder som hengende med hodet ned (for eksempel ut fra helikopter eller andre hengende fester), eller løpende ned med ryggen vendt oppover.