Rankefotinger. Rurarten Balanus improvisus fester seg gjerne til båter, bøyer og fendere på Sør- og Østlandet.

Biopix. Begrenset gjenbruk

Rankefotinger, en infraklasse av krepsdyr, omfatter bl.a. rur, andeskjell og rotkreps. Små kreps med sterkt avvikende bygning. De voksne, fastsittende rankefotinger har vanligvis et utvendig skjelett av solide kalkplater. Den opprinnelig frittsvømmende larven fester seg til underlaget med et par antenner og limer seg, med hodet ned, helt fast med sekret fra kittkjertler. Kroppen har seks ledd som hvert bærer et par mangeleddede og forgrenede rankeføtter, og disse virvler så med sine bevegelser, når skallene er åpne, friskt vann med næringsemner, vesentlig plankton, til gjellene og munnen. Bakkroppen er sterkt tilbakedannet.

De fleste rankefotinger er hermafroditter, med ovarium liggende i hodet og de drueklaselignende testes i kroppen. Noen arter har dverghanner, som oftest sitter festet på hunnens skall nær åpningen. Naupliuslarven som kommer ut av egget, gjennomløper noen hudskifter, får en muslingaktig form med toklappet skall (cypris-larve), fester seg til bunnen og omvandler seg gradvis til den voksne form.

Parasittiske former er avvikende i bygningen.

Rankefotingene systematikk er komplisert. Infraklasse Cirripedia tilhører underklasse Thecostraca, og inndeles i flere ordener.

Rur og andeskjell ble tidligere ofte betraktet som en orden, Thoracica, men kan etter nyere systematikk deles i orden Sessilia for rur og orden Pedunculata for andeskjell. Begge omfatter våre mest kjente arter.

Til andeskjellene eller langhalsene, som har hodepartiet trukket ut til en lang stilk, hører andeskjell, Lepas, som fester seg til rekved og andre drivende gjenstander, og Scalpellum, som lever på bunnen på dypere vann langs kysten. Rur, ofte kalt «vinkende engler», mangler stilk og sitter som små, avkortede kjegler på underlaget. Fjærerur, Semibalanus balanoides, sitter fastvokst i store mengder i tidevannsbeltet og tørrlegges ved lavvann; andre arter av slekten Balanus lever dypere nede eller fester seg under båter og bøyer; hvalkoppene, Coronula, som kan bli knyttnevestore, fester seg til huden på hvaler uten direkte å snylte på verten. 

Acrothoracica er en orden som omfatter små og arter mangler skall av kalkplater. De lever innboret i skall av bløtdyr og koraller, vanligvis på grunt vann i havet.

Ascothoracica er en orden av små og sterkt omdannet arter, som lever som interne parasitter hos koraller og pigghuder.

Rotkreps, Rhizocephala, er en orden av ekte snyltere, for det meste på tifotkreps. Kroppen er helt omdannet, bare forplantningsorganene sitter utenpå vertsdyret som en svulst, f.eks. under halen på krabber. Resten av snylteren er rotlignende forgrenet inne i vertsdyret. At disse snylterne er rankefotinger, fremgår av deres typiske naupliusarver.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.