rankefotinger

Rur er et eksempel på rankefotinger. De er blant de vanligste dyrene i tidevannssonen, og er å finne langs hele norskekysten.

Artikkelstart

Rankefotinger er en infraklasse av krepsdyr og omfatter blant annet rur, andeskjell og rotkreps.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Cirripedia
Beskrevet av
Hermann Burmeister, 1834

Dette er små kreps med sterkt avvikende kroppsbygning. De voksne, fastsittende rankefotingene har vanligvis et utvendig skjelett av solide kalkplater. Den opprinnelig frittsvømmende larven fester seg til underlaget med et par antenner og limer seg helt fast, med hodet ned, ved hjelp av sekret fra kittkjertler. Kroppen har seks ledd som hver bærer et par mangeleddede og forgrenede rankeføtter. Når skallene er åpne, virvler rankeføttene friskt vann med næring, vesentlig plankton, til gjellene og munnen. Bakkroppen er sterkt tilbakedannet.

De fleste rankefotinger er hermafroditter, med ovarium liggende i hodet og de drueklaselignende testes i kroppen. Noen arter har dverghanner som oftest sitter festet på hunnens skall nær åpningen. Naupliuslarven som kommer ut av egget, går gjennom noen skallskifter, får en muslingaktig form med toklappet skall (cypris-larve), fester seg til bunnen og forvandler seg så gradvis til den voksne formen.

Parasittiske former er avvikende i kroppsbygningen.

Systematikk

Rankefotingenes systematikk er komplisert. Infraklassen Cirripedia tilhører underklassen Thecostraca, og inndeles i flere ordener.

Rur og andeskjell ble tidligere ofte betraktet som en orden, Thoracica, men kan etter nyere systematikk deles i ordenen Sessilia for rur og ordenen Pedunculata for andeskjell. Begge omfatter våre mest kjente arter.

Andeskjellene, eller langhalsene, har hodepartiet trukket ut til en lang stilk. Til andeskjellene hører andeskjell (Lepas), som fester seg til rekved og andre drivende gjenstander, og Scalpellum, som lever på bunnen på dypere vann langs kysten. Rur, ofte kalt «vinkende engler», mangler stilk og sitter som små, avkortede kjegler på underlaget. Fjærerur (Semibalanus balanoides) sitter fastvokst i store mengder i tidevannsbeltet og tørrlegges ved lavvann. Andre arter av slekten Balanus lever dypere nede eller fester seg under båter og bøyer. Hvalkoppene (Coronula), som kan bli knyttnevestore, fester seg til huden på hvaler uten direkte å snylte på verten.

Acrothoracica er en orden som omfatter små arter som mangler skall av kalkplater. De lever innboret i skall av bløtdyr og koraller, vanligvis på grunt vann i havet.

Ascothoracica er en orden av små og sterkt omdannede arter, som lever som interne parasitter hos koraller og pigghuder.

Rotkreps (Rhizocephala) er en orden av ekte snyltere, for det meste på tifotkreps. Kroppen er helt omdannet. Bare forplantningsorganene sitter utenpå vertsdyret som en svulst, for eksempel under halen på krabber. Resten av snylteren er rotlignende forgrenet inne i vertsdyret. At disse snylterne er rankefotinger, fremgår av deres typiske naupliuslarver.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

rankefotinger
Cirripedia
Artsdatabanken-ID
128982

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg