Randonee
Randonee-utstyr gjør at man kan gå oppover i bratt terreng på de samme skiene som gir deg god skikjøring og kontroll ned igjen i det samme terrenget. Dette har gjort flere fjell tilgjengelige for frikjøring på ski, og kalles på norsk gjerne «topptur».
Snøprofil
Mange velger å grave en snøprofil med spade for å sjekke de ulike snølagene for eventuell snøskredfare. Slik kompetanse blir mer og mer vanlig blant randonee-entusiaster.

Randonee er å bruke alpint skiutstyr beregnet for skiløping i høyfjellet, spesielt skibestigning av topper med etterfølgende frikjøring ned igjen. Randonee er i tillegg en alpin konkurranseform der utøverne må ta seg både opp og ned ett eller flere fjell.

Faktaboks

Etymologi
av fransk randonnée, ‘lang tur’
Også kjent som

randonnée, randoné, skialpinisme, topptur, ski touring

Utstyr

Det finnes ulike typer ski, alt etter hva slags type terreng du søker og hvilke ferdigheter du har. En bred og lang ski vil ha større flyteevne i snøen enn en smal og kortere ski. Enkelte skityper har tradisjonell utforming med tupp foran og ingen tupp bak, mens andre typer har tupp i begge ender.

Noen randoneeski har tradisjonelt spenn, det vil si at området hvor bindingen sitter har et spenn oppover. Andre randoneeski har det motsatte, det vil si at området hvor bindingen sitter er laveste punkt på skia og tuppene spenner oppover. Dette kalles rocker, og er nyttig i løssnøkjøring, da en i mindre grad lener seg bakover enn ved kjøring på tradisjonelle ski.

Det er også store ulikheter i randoneeskienes vekt. Lettere ski krever mindre energi av skikjøreren oppover, men vil være mindre stiv og stabil i nedfarten. En tyngre ski krever mer energi av skikjøreren oppover, men vil oppleves stivere og mer stabil i nedfarten.

Bindingene var i starten tradisjonelle alpinbindinger med utløsere foran og bak, som sitter på en skinne festet langs hele støvelen og hengslet i fremkant. I oppstigningen løsnes skinnen bak slik at hælen kan løftes fra skien, mens man ved nedkjøringen låser skinnen til skien og får stive alpinbindinger. I de senere år har det kommet nye typer bindinger som går bort fra en skinne, men består av to deler (en foran støvelen og en bak støvelen). Disse nye bindingene har en lavere vekt enn de tradisjonelle med langsgående skinne. Enkelte benytter også telemarkbindinger. På bindingene er det enten skistoppere som går ned i snøen ved utløsning, eller en snor som er festet mellom bindingen og skistøvelen.

De aller fleste randoneestøvler har i dag regulerbare spenner som kan justeres alt etter hvor stramt skikjøreren ønsker å ha dem, i tillegg til en egen gå-funksjon som benyttes på turen oppover.

Under skiene fester en skifeller for oppstigningen og i nedkjøringen brukes slalåmteknikk med parallelle ski uten skifeller. Alternativt telemarkteknikk med telemarkbinding. Det er også vanlig å bruke teleskopstaver, slik at en kan justere lengden på stavene ut i fra terrenget en beveger seg i.

Sikkerhetsutstyr

Personlig sikkerhetsutstyr som sender/mottaker (skredsøker), søkestang, spade og hjelm er blitt obligatorisk for randoneeturer. Før en beveger seg inn i skredutsatt område sjekker turfølget at sender/mottaker fungerer slik den skal. En sender/mottaker beregnet for randonee er batteridrevet og skal alltid være innenfor ytterklærne. I de senere år er det kommet skredsekker på markedet. Dette er en topptursekk med innebygget skredballong og gasspatron, og utløses ved å dra i et håndtak på sekkens skulderrem.

Randonee som konkurranseform

Randonee.
Randonee som konkurranseform. Her fra ungdoms-OL i 2020.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Randonee ble innlemmet som konkurranseform i Norges Skiforbund 1. januar 2011. De ulike øvelsene er sprint, individuell, lagkonkurranse, stafett og vertikal.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg