Ramaneffekt, optisk effekt, forutsagt teoretisk av den østerrikske fysiker A. Smekal, og deretter påvist eksperimentelt av inderen C. V. Raman 1928. Når lys med en enkelt frekvens blir spredt av molekylene i f.eks. en væske, får en del av det spredte lys nye frekvenser, som er sum- og differensfrekvenser av lysfrekvensen og molekylets egenfrekvenser, dannet ved en såkalt annen ordens vekselvirkning. Effekten er meget svak. Den ble påvist ved at man brukte intenst kvikksølvlys som lyskilde. Nå studeres den i stor utstrekning ved bruk av lasere. Undersøkelser av ramaneffekten gir opplysninger om molekylets egensvingninger og har stor betydning for molekylforskningen. Se også ramanspektroskopi.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.