Ramaneffekt er en optisk effekt som gir opplysninger om molekylets egensvingninger og har stor betydning for molekylforskningen.Effekten ble forutsagt teoretisk av den østerrikske fysiker Adolf Smekal, og deretter påvist eksperimentelt av inderen C. V. Raman i 1928.

Når lys med en enkelt frekvens blir spredt av molekylene i for eksempel en væske, får en del av det spredte lyset nye frekvenser, som er sum- og differensfrekvenser av lysfrekvensen og molekylets egenfrekvenser, dannet ved en såkalt annen ordens vekselvirkning.

Effekten er meget svak. Den ble påvist ved at man brukte intenst kvikksølvlys som lyskilde. Nå studeres den i stor utstrekning ved bruk av lasere. Undersøkelser av ramaneffekten gir opplysninger om molekylets egensvingninger og har stor betydning for molekylforskningen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.