En radiokilde er en kosmisk kilde til radiobølger som kan måles med et radioteleskop. Dette kan inkludere så ulike størrelser som Solen, Jupiter, flarestjerner, novaer, pulsarer, supernovarester, Melkeveien, radiogalakser, kvasarer og andre aktive galakser, og den kosmiske bakgrunnsstrålingen

De sterkeste kildene til radiobølger på himmelen er Cassiopeia A (supernovarest), Cygnus A (seyfertgalakse), Centaurus A (radiogalakse), og Taurus A (Krabbetåken).

Radiokildene fikk til å begynne med navn etter stjernebildet de ble observert i, etterfulgt av en stor bokstav for rekkefølgen på oppdagelsene. Da antallet oppdagelser økte sterkt, innførte man et nytt system, der kildene blir identifisert med et nummer i en katalog. Moderne praksis er å identifisere radiokilder basert på deres koordinater i en katalog, enten galaktiske koordinater eller ekvatorkoordinater. For de sterkeste radiokildene er fortsatt de gamle betegnelsene i bruk.

For eksempel heter radiokilden Cygnus A også 3C 405 (The Third Cambridge Catalogue of Radio Sources, nr. 405), CTA 88 (California Institute of Technology, liste A, nr. 88) og 2MASS J19592834+4044020 (2MASS = Two Micron All-Sky Survey).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.