Radiogram, fotografisk skyggebilde oppnådd ved bruk av røntgen- eller γ-stråler på et objekt som er ugjennomsiktig for vanlig lys. Ved gjennomgang avhenger svekkingen av strålingen av stoffets tykkelse, densitet og kjemiske sammensetning. Fotografisk film som eksponeres av stråling som har gått gjennom stoffet, viser etter fremkalling et skyggebilde av det indre av stoffet. Tatt med røntgenstråler kalles radiogrammet oftest et røntgenbilde. Røntgenstråler brukes for undersøkelser i medisin, kjemi og biologi og ved undersøkelser av lettere stoffer i industri og teknikk.

For undersøkelser av tykke metalldeler o.l. brukes γ-stråling fra radionuklider. Mikroradiogram er et forstørret bilde av et radiogram. Det brukes når detaljene som skal undersøkes er så fine at de ikke kan iakttas direkte på radiogrammet. Autoradiogram eller radioautogram er et radiogram hvor strålingen kommer fra radionuklider som er absorbert i det objektet som skal undersøkes, og som viser hvordan radioaktiviteten fordeler seg i objektet. Metoden anvendes særlig i sporteknikken. En radioisotop føres inn i en prosess som skal kartlegges og fordeler seg på samme måte som naturlig forekommende, ikke-radioaktive isotoper av samme stoff. Filmen legges direkte på eller nær objektet, og det avtegner seg et bilde av hvordan radioisotopen er blitt fordelt. Ved å ta opp autoradiogram med passende mellomrom kan man se hvordan grunnstoffet omsettes i prosessen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.