radiogram

Når elektromagnetisk stråling går gjennom et stoff, avhenger svekkingen av strålingen av stoffets tykkelse, tetthet og kjemiske sammensetning. Fotografisk film som eksponeres av stråling som har gått gjennom stoffet, viser etter fremkalling et skyggebilde av det indre av stoffet.

Hvis det er tatt med røntgenstråler, kalles radiogrammet oftest et røntgenbilde. Røntgenstråler brukes for undersøkelser i medisin, kjemi og biologi og ved undersøkelser av lettere stoffer i industri og teknikk. For undersøkelser av tykke metalldeler og liknende objekter brukes γ-stråling fra radionuklider.

Et mikroradiogram er et forstørret bilde av et radiogram. Det brukes når detaljene som skal undersøkes er så fine at de ikke kan iakttas direkte på radiogrammet.

Autoradiogram eller radioautogram er et radiogram hvor strålingen kommer fra radionuklider som er absorbert i det objektet som skal undersøkes, og som viser hvordan radioaktiviteten fordeler seg i objektet. Denne metoden anvendes særlig i sporteknikken. En radioisotop føres inn i en prosess som skal kartlegges og fordeler seg på samme måte som naturlig forekommende, ikke-radioaktive isotoper av samme stoff. Filmen legges direkte på eller nær objektet, og det avtegner seg et bilde av hvordan radioisotopen er blitt fordelt. Ved å ta opp autoradiogram med passende mellomrom, kan man se hvordan grunnstoffet omsettes i prosessen.

• fotografi
• elektromagnetisk stråling